SYKEHJEM. «Her er det hundre sjefer…» (Del 12)

Rapport fra et sykehjem. (johnsteffensen.no)RAPPORT FRA ET SYKEHJEM

    «Velkommen til virkeligheten!»

                             Del 12

 

Vi fant ofte mor/svigermor sittende i flekkete klær. Skriftlig og muntlig hadde vi meddelt at vi i vasket klærne hennes kontinuerlig, og at det ikke var noen grunn til at hun skulle sitte i urent tøy. I skapet hennes lå det til enhver tid to-tre rene gensere og seks-sju rene topper. Mor/svigermor hadde alltid tidligere vært ren og velstelt. Nå var hun ikke i stand til å holde klærne i orden selv. Likevel hendte det mange ganger at vi fant henne med diverse kaffeflekker, middagsflekker o.a. på jakker, bluser, topper. Vi følte dette var uverdig!

– Her er det ingen som leser skriv og rapporter, eller holder seg orientert! Alle gjør som de selv vil. Her er det hundre sjefer!

Flere ganger måtte vi be pleierne om å sjekke beboerens kroppstemperatur med tanke på feber. Flere ganger viste temperatursjekk at mor/svigermor hadde feber.Fysioterapeuten, som jeg tidligere har gitt positiv omtale, forsøkte å mobilisere mor/svigermor noe. Målet var at hun skulle kunne hjelpe til litt selv, slik at det kunne gå lettere å få henne over fra komfortstolen til en vanlig stol. Dette regimet så lenge lovende ut, men dessverre var det ikke alle ansatte som fulgte dette opp. Ved en anledning da mor/svigermor skulle spise kvelds sammen med de andre beboerne, gjorde vi pårørende som fysioterapeuten hadde sagt. Vi foretok alle nødvendige forberedelser med komfortstolen, slik at vakthavende pleier skulle kunne hjelpe oss med forflytningen over til en vanlig stol. Av en eller annen uforklarlig grunn avlyste pleieren hele forflytningsprosjektet uten en gang å ha gjort et forsøk. Brukeren var klar, vi (to pårørende) var klare, også komfortstolen var blitt klargjort. Pasienten skulle nå bare flyttes over i en vanlig stol, noe hun hadde gjort i over en uke allerede, som en del av treningsopplegget. Men nei… pleieren kom bort og tryglet og ba om at mor/svigermor fikk bli værende i komfortstolen sin når hun og spiste; ”Bare for i kveld…” sa hun.

Med dette saboterte hun fysioterapeutens opplegg. Vi fikk aldri noen forklaring på hvorfor forflytningen ikke kunne foretas.

En av sykepleierne hadde fortalt oss noen uker tidligere: ”Det nytter ikke hva vi bestemmer oss for. Her er det ingen som leser skriv og rapporter – eller holder seg orientert! Alle gjør som de selv vil.”

Og ved en annen anledning fikk vi høre av en av de andre ansatte: ”Her er det hundre sjefer!”

Flere ganger måtte vi be pleierne om å sjekke beboerens kroppstemperatur med tanke på feber. Flere ganger viste temperatursjekk at mor/svigermor hadde feber. Det var også urovekkende at enda mor/svigermor hadde alle symptomer på urinveisinfeksjon, så måtte vi selv be pleierne om å ta urinprøve og sjekke temperaturen hennes, noe de ikke hadde kommet på å gjøre selv. Det viste seg at begge prøver var positive.

 

Nest siste del av «Rapport fra et sykehjem» følger mandag 19. november.

De elleve første delene av denne rapporten kan leses under kategorien «Livsveven» og underkategorien «Sykehjemmet». De kan også hentes frem ved å klikke på «tagged with» nedenfor denne artikkelen.

La andre få vite om dette innlegget..