Lokale kunstnere forvandlet Rua Santa Maria fra å være gammeldags, grå og kjedelig, til å bli svært så trendy
I hovedstaden Funchal fins et skoleeksempel på hvordan en anonym og grå gate med enkle grep er blitt forvandlet til en publikumsmagnet og et yndet samlingssted
Opplevelsesrike Madeira – Reisebrev 19 – Tekst og fotos: John Steffensen
Fennikel heter Funcho på portugisisk, og det er denne planten som har gitt navn til hovedstaden i den autonome portugisiske regionen Madeira. Da de første bosetterne kom hit tidlig på 1400-tallet, møtte de en overflod av fenikkel i området. I dag har Funchal (avledet av funcho) rundt 120 000 innbyggere, og er den største byen på Madeira.
Les mer om Madeira på engelsk og norsk
Ganske tidlig ble sukker en viktig inntektskilde for øya, og for å kunne ta hånd om dette, ble det hentet slaver fra Portugals kolonier i Afrika. Rundt år 1500 var folketallet ca 5 000. Hundre år senere fikk Madeira konkurranse om sukkereksporten, først og fremst fra Brasil og De vestindiske øyer (Karibia). Dette førte til at maderianerne mer og mer gikk over til vindyrking. Det skulle imidlertid ta lang tid før denne produksjonen ble noen økonomisk suksess. Fremstilling av møbler ble også en viktig inntektskilde for øysamfunnet. Det portugisiske ordet madeira kan oversettes med tømmer eller skogkledd område, noe som også gjenspeiler hvordan øya fremsto for de første bosetterne.
I dag er Madeiras hovedinntektskilde turisme, der mer en en million turister besøker øya årlig. Funchal har en god havn, noe som lenge har gjort den til et naturlig stoppested for enhver sjøfarer i området. I 1964 fikk Madeira flyplass, noe som førte til ekstra fart på turiststrømmen. For atlanterhavsøya har en magisk tiltrekningskraft på mennesker verden over, og øya blir også regnet som en av klodens vakreste. I 2015 ble Madeira kåret til verdens vakreste øy.
Ett er i hvert fall sikkert, Madeira har mye å by på enten en setter pris på mektige visuelle inntrykk, yrende folkeliv, historie og kultur – eller utelukkende ro og hvile. Madeira har det meste. Og når en tar med at klimaet er optimalt, aldri for varmt, aldri for kaldt, skjønner en hvorfor Madeira er blitt en viktig destinasjon for turister året rundt. Ved juletider – og ikke minst ved nyttår, er det “stinn brakke” på Madeira. Da er det mange som søker dit, bl.a. for å ta del i den verdensberømte feiringen av et nytt år. I april/mai er blomstringen på sitt frodigste, noe planteinteresserte mennesker vet å ta høyde for. Disse månedene er hotellenes høysesong.
Funchal har en vakker beliggenhet, der den ligger som et enormt amfi mot havet. I en skrånende halvsirkel befinner husene seg, fargerike og pittoreske, noen store – andre mer beskjedne. Da rike europeere for alvor fikk øynene opp for den fantastiske øya, ble det etter hvert mange “klimaflyktninger” som i lange perioder oppholdt seg på sine quintas (herregårder) i fjellsidene, utsøkte, påkostede gods som senere er blitt omgjort til populære overnattingssteder/hoteller. Vi har selv bodd på flere quintas, og det kan absolutt anbefales. Mange av dem har en beliggenhet og en døgnrytme som gjør dem til en meget rolig og etterlengtet oase i en verden fylt av rastløshet og travle mennesker som knapt har tid til å stanse opp og kjenne på at de lever. På en quinta går livet i ruslefart, og en har en ypperlig anledning til å hente seg inn igjen, lade batteriene og utelukkende nyte livet…
Den eldste delen av Funchal kalles Zona Velha, en svært sjarmerende old town med mengder av gamle hus, trange gater, små plasser, ørten spisesteder og små koselige butikker. Folk med forkjærlighet for det gamle og enkle, får aldri nok av Zona Velha.
Rua Santa Maria, en trang gate som lenge var åsted for mer lyssky aktiviteter og for akterutseilte matroser, er i dag full av små barer og restauranter, et kjempekoselig sted å være selv etter at solen har gått ned. Rua Santa Maria er et skoleeksempel på hvordan en ellers anonym og grå gate med litt oppfinnsomhet kan bli en publikumsmagnet og et yndet samlingssted. Den tidligere kulturministeren João Carlos Abreu iverksatte i 2010 kunstprosjektet ‘Åpne Dører‘ der lokale kunstnere fikk utsmykke de gamle, falleferdige inngangsportalene i Rua Santa Maria, et tiltak som snart forvandlet bydelen fra å være gammeldags, grå og kjedelig, til å bli svært så trendy. De nesten hundre dørene eller portrommene som ble en del av kunstprosjektet, har virkelig løftet strøket til noe vakkert og rikt, et prosjekt også har skapt mange positive ringvirkninger for Zona Velha. Innbyggerne i Funchal er stolte av de malte dørene, og de viser dem gjerne frem. Forresten er det bare å spasere i Rua Santa Maria for kunsten er tilgjengelig for alle – og kunstopplevelsen er gratis. De ulike inngangspartiene er svært så forskjellig utformet, og det er tydelig at kunstnerne har fått frie tøyler mht. hvordan kunsten skulle utformes. Det er dette mangfoldet, dette imponerende oppkomme av fantasi og kreativitet, som gjør det virkelig artig å vandre gatelangs i pittoreske Rua Santa Maria.
Les også: Funchal – en fargerik blanding av likt og ulikt