Meisenes kjønn er både lett og ikke lett å se

Kjøttmeis - Hannfugl

Har du kjøttmeis eller blåmeis i hagen eller på altanen, les dette:

Meisenes kjønn er både lett og ikke lett å se

Kjøttmeis og blåmeis er noen av våre mest folkekjære fugler. Ikke bare er det mange av oss som har sans for de små, søte krypene, men kjøttmeis og blåmeis ynder også selv å holde seg i nærheten av oss mennesker. 

Men om du har meiser på fuglebrettet eller i fuglemateren, ser du da forskjell på hann og hunn? For kjøttmeisens vedkommende er det lett å se forskjell. Verre er det med blåmeis. Men la meg ta kjøttmeisen først. Kjøttmeisen har blant annet en svart, ofte ganske tydelig bryststripe. Hos hannen er denne stripen (eller slipset) bredt og det vider seg ytterligere ut nedover magen. Stripen når hos hannen like ut til beina. (Som på bildet over.)

Hos hunnen er det annerledes. Hun har en smalere stripe som i tillegg forsvinner på vei nedover magen. Den svarte stripen er med andre ord ikke så markert som hos hannen.

Blåmeishunnen foretrekker de ultra-pene

Så var det herr og fru blåmeis. Det går ikke an å se forskjell på dem med det blotte øye, men fuglene selv har ingen problemer med å skjelne kjønnene fra hverandre. De ser det faktisk på lang avstand. Årsaken er at fuglene, fordi de har fire typer fargefølsomme celler i øynene, er i stand til å se enda flere farger enn oss mennesker (som for øvrig bare har tre typer fargeceller). Det mest kortbølgede lyset som vi mennesker kan oppfatte, er det fiolette. Men fuglene kan se mer enn som så, de ser enda mer kortbølget lys enn vi mennesker gjør, og de kan se farger også i det ultrafiolette området. Og her er vi med nøkkelen; blåmeisene, som vi mennesker oppfatter som blå, er egentlig ultrafiolette. Blåmeishannens fjærdrakt skiller seg meget ut fra blåmeishunnens drakt i ultrafiolett lys, og forskning har vist at blåmeishunnene foretrekker hanner som har en ekstra klar og fin ultrafiolett farge på toppen av hodet (dvs. de fjærene som vi mennesker oppfatter som blå).

Blåmeisene ser med andre ord lett forskjell på hverandre, men for oss mennesker blir det mest som kattene i mørket som alle er grå. For oss blir alle blåmeiser blå. Men fordi vi mennesker bare har tre fargefølsomme celletyper å støtte oss til, har vi ikke mulighet til å se forskjell på blåmeishannen og blåmeishunnen. Menneskene er likevel ikke verst stillet; for hunder og mange andre pattedyr har bare to typer fargeceller, slik at de ser enda færre farger enn oss.

Les «Hva meisene gjør når hauken kommer…»

Kilde: Andreas Tjernshaugen; «Meisenes hemmelige liv»

La andre få vite om dette innlegget..