Politikerval(g)farten… Litt tidlig ennå
Akkurat nå satt jeg og tenkte på hvor mange politikere som i dette øyeblikk – eller i løpet av denne dagen – eller denne uken, uten et haleheng av journalister (og i hvert fall ikke Nrk1 eller TV2) frivillig oppsøker et sykehjem for å besøke beboere de ikke kjenner. Jeg tror ikke det er mange politikere, om noen i det hele tatt, som tar seg tid til slike besøk… Det er liksom ikke høysesong for den slags. Det er litt for tidlig ennå…
Det er på sensommeren, aller helst i slutten av august og i begynnelsen av september, at den store politikervalfarten til sykehjemmene finner sted. Da virker det som om sykehjemmene har en svært sterk tiltrekningskraft på politikere som føler trang til å markere noe helserelatert. Men dette skjer aldri uten følge. Ikke av sikkerhetsvakter, men av et kobbel journalister. For begivenhten må selvsagt dekkes. En slik sjelden foreteelse som et politikerbesøk på et sykehjem, kan ikke gå upåaktet hen. Hvis ingen får vite om det, er det andre gjøremål som vil være mer nyttige – og som gir bedre uttelling – for politikerne.
Politikernes omsorg for sykehjemsbeboerne har imidlertid en lei tendens til å foregå i forutsigbare rykk og napp. Sånn cirka annethvert år, og alltid like etter sommerferien. I år topper det seg rundt 9. september, men da er også sesongen umiddelbart slutt. Sykehjemmenes magiske tiltrekningskraft overfor politikere, får en bråstopp fra denne dato. Omtrent som når en slår av en bryter.
At politikerne ikke har særlig mye tid 9. september, har jeg en viss forståelse for. (Hvis en da ser bort fra partifellene som er travelt opptatt med å kjøre sykehjemsbeboerne til og fra stemmelokalene.) Nei, 9. september fins det annet viktig arbeid som må gjøres, som det å telle stemmer og delta på valgvake. Det er forståelig at det ikke byr seg store muligheter på en dag som dette. Men så skulle en tro at de kommende dagene kunne passe bedre. Men nei… De folkevalgte må jo komme seg etter valgvaken, og så er det en mengde andre gjøremål som må ordnes opp i. Det skal fintelles, mandatene skal fordeles, komiteer utnevnes, rådgivere og funksjonærer tilsettes, osv. Sånt tar tid. Og siden sykehjemmene fikk så mye oppmerksomhet i valgkampinnspurten, har en jo andre områder som er blitt litt forsømt i mellomtiden. Da er det vel ikke mer enn rett og riktig at fokus blir endret etter valget – til andre sektorer.
Dermed tar det trolig to år til, før sykehjemmene atter blir interessante å oppsøke for politikerne – med pressen til stede. Alltid med pressen til stede. For et sjeldent besøk bærer unektelig preg av å være en begivenhet, og er det noe pressen har sansen for, så er det nettopp begivenheter – eller sjeldenheter, også noe så sjeldent som at en politiker besøker et sykehjem…
Vær så snill… Gi oss politikere som holder seg borte fra sykehjemmene i valgkampinnspurten, gi oss politikere som dukker opp ellers i året også, for å ta et tak – eller bare glede beboerne i hverdagen. Og vær så snill; la det skje uten at en eneste journalist er med for å dekke det hele. Jeg blir nemlig kvalm av slike reportasjer!
Apropos valg og sykehjem. Her følger en meget god historie…
På Sørlandet et sted var det stor aktivitet på valgdagen. Partienes utvalgte dukket opp i hopetall for å geleide sykehjemsbeboere til stemmelokalene. Politikerne hadde mange institusjoner å fare over, så derfor måtte kjøreoppdragene gjøres raskt og effektivt.
90 år gamle Lars var en av dem som ble hanket inn – eller rettere sagt “overtalt” til å stemme. Lars var imidlertid ikke helt orientert, han var delvis dement, Men hva gjorde vel det, så lenge han var i stand til å putte en konvolutt i en stemmeurne? Lars ble tatt med til stemmelokalet i politikerens bil. Underveis fikk han overbragt “riktig stemmeseddel”.
Stemmelokalet var på bedehuset, og Lars ble nærmest dyttet inn i lokalet. Han ble raskt ført til et avlukke, og dertter leiet bort til stemmeurnen der konvolutten ble avlevert.
Da Lars skulle til å forlate stemmelokalet, stanset han opp et øyeblikk, snudde seg rundt og så seg tilbake. Så sukket han oppgitt: “Akk ja… Ett er i hvert fall sikkert… Juletrefestene på bedehuset er ikke hva de en gang var…!”