De eldre er generelt hjemmekjære.
Tekst: John Steffensen – Foto øverst: Todd Cravens / Unsplash
Man vet hva man har, men ikke hva man får… Kan hende er dette en av grunnene til at mange seniorer ikke ønsker å flytte til en annen bolig – eller til et sykehjem på tampen av livet. En undersøkelse (utført av NIBR) viser at hver tredje senior fortrekker å bli boende i sitt eget hjem når man blir mer skrøpelig og har et hjelpebehov. 40% kan tenke seg å flytte til en tilrettelagt bolig der man kan klare seg selv og ikke føle utrygghet. De fleste eldre er hjemmekjære mennesker som ønsker å fortsette å bo hjemme, i hvert fall så lenge som mulig. En undersøkelse viser at de som flytter fra boligen sin, gjør dette fordi de føler seg utrygge og ensomme. Når de havner i ny bolig eller i et bofellesskap/omsorgsbolig, er flertallet av dem fornøyd med endringen.
Når den eldre ikke føler seg trygg hjemme, kanskje fordi huset er tungvint, har mange rom, høye dørstokker og generelt dårlig livsløpsstandard, kan man få hjelp til å foreta visse utbedringer. Assistanse fra hjemmetjenesten kan også oppleves bra – og en del får dessuten hjelp fra familie og venner. For en del kan det være nødvendig å flytte til en mer egnet bolig, privat eller kommunal, eller kanskje kan et bofellesskap eller en omsorgsbolig være løsningen? For de med størst hjelpebehov, kan et sykehjem være beste og eneste løsning, men antall sykehjemsplasser dekker ikke etterspørselen, og derfor blir det oftest bare de aller sykeste eller dårligste som får et slikt tilbud.
Du vil trolig ha glede av å lese “Ute av øye, ute av sinn”
Aldershjem
Det var ingen politisk vilje til å fortsette med slike institusjoner…
Da jeg var barn bodde min farmor på et aldershjem, en stor bolig midt i sentrum beregnet på godt voksne mennesker (seniorer). Der hadde hun alt hun trengte, og hun var selvhjulpen. Jeg tror hun hadde det bra der, og hun flyttet dit av fri vilje, uten at hun hadde noen spesielle plager/sykdommer. Slike institusjoner fins nesten ikke lenger. Det var liten politisk vilje til å fortsette med dette som gjerne ble drevet av ulike ideelle organisasjoner eller foreninger. Det offentlige ønsket å prioritere annerledes. Det mener jeg var et dårlig valg.
Vel tilfreds på aldershjem
I dag kjenner jeg en som er så heldig å få bo på et av de svært få gjenværende aldershjemmene som fins. Hun stortrives! Hun kunne i utgangspunktet ikke tenke seg å flytte fra boligen sin, kanskje mest av alt fordi hun neppe ante hva et annet botilbud ville innebære. Nå virker det som om hun har glemt huset hun bodde i mesteparten av sitt voksne liv, for der hun bor nå, trives hun meget godt. Hun skryter av maten, har jevnaldrende å prate med samt et personale som passer på henne. Hun føler seg trygg og ivaretatt. Hun er oppegående og ganske klar i toppen. Definitivt ikke noe kasus for et sykehjem. Heldigvis fikk hun plass på et aldershjem nettopp fordi hun er klar og orientert. Slike institusjoner er i dag nesten som en kuriositet å regne. Dessverre!
