Kroppsspråket gjennomslagskraft
Han gjør som han vil – og ingen sier ham i mot
Jeg har sett ham mange ganger der han kommer kjørende i sin gamle Toyota på feil side av kjøreretningen og målbevisst sikter seg inn på en parkeringsplass han ikke har lov til å bruke. Den ene gangen handikapplassen, en annen gang taxi-parkeringen – eller en av de tre Helsebuss-båsene. Han gjør som han vil, den høyreiste skikkelsen som stiger ut av vraket uten å bry seg om å låse. Han skritter resolutt videre med raske, kraftfulle steg. Han langer ut, han er høy og flott, rager et hode over de fleste. Noen ganger med cowboyhatt på topplokket. Hadde han levd i romertiden, ville han vært hærfører, eller kanskje en som hadde fått massene med seg, om han i tillegg til høyde og positur også hadde hatt evnen til å overbevise folkemengden med ord. Jeg har aldri hørt hans stemme, for han har aldri sagt noe, men det ville forbause meg om stemmen hans ikke er like kraftfull, maskulin og gjennomtrengende som en løves brøl. Han oser av selvtillit, den mannen, han gjør som han vil, og han er ikke en man kødder med…
Det er kroppsspråket som fascinerer meg, hans selvsikre og bestemte gange med brystkassen frem og hodet hevet. Et naturtalent for catwalken, men jeg mistenker ham ikke for å ha gått på kurs for å ha lært dette. Han er bare slik, han er født slik, og han gjør som han vil. Hadde han blitt bøtelagt for feilparkeringen, noe som aldri har forekommet i mitt påsyn, er jeg sikker på at han umiddelbart ville ha kastet lappen – uten å ha sett mer på den. Noe sier meg at den mannen ikke tar et nei for et nei, han gjør som han vil, og ingen våger å utfordre ham, eller si ham i mot der han med fullt overlegg og målrettet blikk lar den gamle Toyotaen gli inn på en for ham ulovlig P-plass. For hvorfor betale parkeringsavgift, han blir jo aldri bøtelagt likevel?…Det er aldri noen som reagerer overfor ham. Han kjører ikke Helsebuss, en stor maxi-taxi med plass til rundt 20 personer. Han kjører heller ikke taxi, for det fins ingen bergenske drosjer av denne slitne, gamle årgangen. Og noe handikap-kjøretøy er det såvisst ikke. Det fins ingen oblater som tilsier at mannen har spesialtillatelse til å parkere som han gjør. Fortsettes nedenfor…
Jeg beundrer hans selvfølelse der han frekt og freidig tar seg til rette med største selvfølgelighet. Han står ikke med hatten i hånden, den mannen. Han gjør som han vil, og det har han tydeligvis gjort mange ganger før. For det å betale eller lete etter parkeringsplass i et allerede overfylt parkeringsanlegg, er for tapere og usikre sjeler. Hans måte å ta seg til rette på, går ikke bare raskere – det er billigere også. Parkeringsgebyr forholder han seg neppe til, for den slags hever han seg over. Tilsynelatende…