Dårlige nyheter fra Bergen
I dag, 31. august, startet dagen med to dårlige nyhetssaker fra hjembyen min, Bergen, to saker som har det til felles, at jeg blir flau på bergensernes vegne. Den ene saken er selvforskyldt av kommunens ledelse, den andre kunne og burde ha vært løst på en smidigere måte med påtrykk fra byens administrasjon.
Den første saken stiller byens politikere i et underlig lys, for å si det mildt, og i særdeleshet byråd Vigdis Anita Gåskjenn (KrF). I dag ble det kjent at hennes byrådsavdeling før sommerferien sendte ut en instruks til kommunale medarbeidere i bofellesskap o.l. for funksjonshemmede, at de ansatte ikke (med strek under ikke) fikk lov til å hjelpe beboerne (dvs. de funksjonshemmede) med å fylle ut en søknad om kommunal støtte til ferieopphold. Det eneste de ansatte fikk lov til å gjøre, var å opplyse til de pårørende om at beboeren hadde fått et brev om denne søknadsordningen, men at de ansatte ikke fikk være på servicesiden når det gjaldt utfylling av søknadsskjemaer. De fikk endatil beskjed om at de heller ikke fikk kopiere nødvendige søknadspapirer, vedlegg o.l.
Dette synes jeg er hinsides det kommunen kan tillate seg å gjøre overfor noen av de svakeste i samfunnet. Fra før har Bergen kommune pålagt beboerne å betale mangedobbelt for sine ferieopphold, fordi kommunen har lagt seg på en linje der brukeren skal betale for absolutt alle ekstrakostnader forbundet med ferieopphold for funksjonshemmede, dvs. betale for alle kostnader for at nødvendig personell skal kunne bli med på ferien. Dette har ført til at enkelte brukere har måttet betale 100 000 kroner for en ukes ferie i Syden. Jeg er enig med dem som påstår at byrådens hjelpe-nekt kan minne om sabotering fra kommunens side, og at kommunen ønsker færrest mulig søknader om tilskudd for at de skal kunne holde budsjettene. Jeg blir virkelig flau på byens vegne over en slik nedrig handlemåte.
Les mer om hva byråd Vigdis Anita Gåskjenn sa til sitt forsvar
Den andre saken som gjør meg flau på Bergens vegne i dag, kan delvis legges på politikernes skuldre. Først av alt, jeg er ikke interessert i VM på sykkel, og jeg synes ikke om at dette arrangementet finner sted i Bergen. Men jeg bøyer meg for vedtaket og ønsker syklister, turister og verdenspresse velkommen til byen. I dag fikk vi høre at alle følgebiler (og de er det minst 100 av under hvert sykkelløp), ikke blir fritatt for bompenger når de følger syklistene i løypene rundt i byen. Vegvesenet har satt foten ned og vil ikke gjøre unntak for VM. De viser bl.a. til regelverket som ikke tillater denslags. Syklistene på sin side er ikke vant med tilsvarende bompengeinnkrevning fra arrangementer i utlandet, der de slipper å betale bompenger under store sykkelløp.
Det er et verdensmesterskap vi snakker om, trolig verdens tredje største idrettsturnering. Selv om jeg ikke synes om arrangementet, synes jeg det er både pinlig og smålig at servicebilene (med reservesykler, hjul, utstyr, medisinsk støttepersonell etc.) ikke gis fritak for bompenger. Dette blir like dumt som om jeg inviterer gjester til å bo hjemme hos oss, for så å presentere for dem en ekstraregning begrunnet i det merforbruk av strøm som besøket førte til. VM’s bompengesak stiller etter min mening Bergen i et dårlig lys.