Predikanten

Refleksjon - www.johnsteffensen.no

Predikanten.

Jeg så ham ofte da jeg var barn, veldig ofte. Omtrent hver søndag stod han på fisketorget i nesten all slags vær. I hvert fall kunne det virke slik, for kom jeg gående eller syklende, var han alltid på pletten søndag ettermiddag. Med Vågen og Bryggen som vakker bakgrunn, stod han frimodig med sitt trekkspill, sin mikrofon og lille forsterker og forkynte sitt budskap. Han var predikant, han «prediket» om Jesus.

Ofte var han alene, men det hendte at han hadde noen med seg, f.eks. tre-fire stykker som bisto ham i sangen. Av og til kom også gjestene med vitnesbyrd om sin tro på Jesus. Predikanten hadde sagt ja til Guds kall, og motivet hans for å stå der på fisketorget hver bidige helg. var ikke til å ta feil av; kallet var å forkynne om Jesus slik at flere kunne bli frelst. Misjonsbefalingen (Matt 28,18-20) hadde mannen tatt på alvor. 

Men jeg tror også at det var et annet bibelord som drev ham; Guds ord «vender ikke tomt tilbake».(Jesaja 55, 11) Jeg er sikker på at predikanten håpet på at det han forkynte – og ikke minst de bibelversene han formidlet, ville slå rot hos noen av tilhørerne. Men hans publikum var som regel lite, ofte bare en håndfull mennesker. Det hendte også at ingen stod og hørte på ham, men i forbifarten kastet de gjerne et blikk på mannen som stod der og snakket til dem, eller spilte på trekkspill mens han sang med den stemmen han hadde. Ingen stor sanger, men stemmen var klar, budskapet tydelig, og det var frelsen i Jesus han formidlet.

Så godt som hver eneste søndag, noen ganger også flere dager i uken, holdt han ufortrødent frem. Det tok ikke motet fra ham at tilhørerne var få, for han visste at Guds ord ikke ville vende tomt tilbake. Han fikk nok også høre det i blant, tilrop fra en eller annen beruset som ba ham «holde kjeft», eller fra andre som mente at «troen hadde gått til hodet på tullingen». Men han lot seg ikke stoppe, han ga ikke opp, for han var overbevist om at det han gjorde, kunne ha betydning for en eller annen som hadde fått noe å tenke på, der han enten gikk forbi eller hadde stanset opp et øyeblikk. Kanskje var det en som trengte litt tid på å absorbere predikantens budskap, og som på et senere tidspunkt ville komme til tro, nettopp på grunn av noe predikanten hadde forkynt en søndag ettermiddag på fisketorget da han eller hun hadde hastet forbi. Guds ord vender ikke tomt tilbake…

Man får gjerne aldri vite om hvilken virkning bibelordene får, men den kristne tror at ordene har gjennomslagskraft. I ungdommen skrev jeg selv flere musikaler. En av dem; «Rotløs», ble fremført på Handelshøyskolen i Bergen. Først mange år senere, da jeg satt på et legekontor og ventet på tur, leste jeg i et blad om en mann som skulle reise ut som misjonær. Han hadde bestemt seg for å bli en kristen da han så og hørte «Rotløs» i Handelshøyskolens aula… Guds ord vender ikke tomt tilbake.

John Steffensen

Les også andre «Til ettertanke»

La andre få vite om dette innlegget..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.