99,5 % av elevene som fikk prylestraff i Bergen, var gutter

Prylestraff eller legemlig straff i skolen – Del 2

99,5 % av elevene som fikk prylestraff i Bergen, var gutter

Når en leser straffeprotokollene fra bergensskolen rundt år 1900, ser en til dels store forskjeller mellom skolene. Det fantes ikke noen ens formel eller standard for straffeutmålingen. Det var opp til hver enkelt skole å avgjøre prylestraffen.

1922. En av gutteklassene ved Rothaugen skole, BergenI følge straffeprotokollene var snittet for prylestraffen mellom 2 og 4 slag, men større elever og de som gjorde seg skyldig i de groveste forseelsene, fikk enda hardere straff.

6 til 8 slag ble gitt hvis det var snakk om gjentakelser eller det dreide seg om løgn/tyveri, men det ble sjelden gitt mer enn 8 slag.

En regner med at de minste elevene slapp noe billigere enn de større, men de aller eldste guttene hadde likevel en viss beskyttelse mot prylestraff i og med at det fantes et tillegg i instruksen som sa at: «Dog må legemlig afstraffelse med ris af gutter i øverste avdeling ikke finde sted uden samtykke av overlærer (tilsynslærer).» (Mars 1895).

Det var guttene som stort sett ble prylt. Det var flere grunner til dette, en følte kanskje at denne straffemetoden var mer «riktig» å bruke overfor gutter, jentene var muligens flinkere til å overholde skolens regler og arbeid, men størst betydning hadde det nok at det ikke var tillatt å straffe jenter med ris eller spanskrør når de var over 10 år gamle. Dermed var det i følge straffeprotokollene bare 0,5% jenter som fikk prylestraff rundt år 1900.

Fremgangsmåten ved avstraffelser varierte trolig litt fra skole til skole. Når en elev skulle straffes, var oftest en annen lærer til stede, f.eks. læreren fra naborommet. Eleven fikk slag med spanskrøret på stram buksebak, gjerne i klassekameraters påsyn. Hvis ris ble benyttet, foregikk dette på bar ende, men da helst på kontoret – uten klassekamerater tilstede.

50- 60% av alle registrerte prylestraffede i bergensskolen for vel hundre år gikk i 4., 5. og 6. klasse.  

Om du lurer på hva barna ble straffet for, finner vi i skolenes straffeprotokoller en rekke forseelser som ga enten ris eller en omgang med spanskrøret: Skulk, dovenskap, ulydighet, stygg oppførsel, slagsmål, løgn, rømming fra skolen, tyveri og kalling av lærer var blant gjengangerne. En ser heller ikke bort fra at elever ble straffet for helt andre ting enn det som ble notert i straffeprotokollen.

Det var også vanlig at barn ble straffet på skolen for noe de hadde gjort i fritiden. Ofte hendte det at politiet ba om at skolen straffet enkeltelever som hadde lagd kvalme på fritiden – eller hadde begått ordensbrudd når de ikke var på skolen. Det var imidlertid ikke alle lærere som syntes det var deres oppgave å straffe barna for noe de hadde gjort i fritiden. Etter hvert ble det mindre vanlig at skolen gikk politiets ærend i slike saker.

Kilde: Bergen skolemuseum

Første del om prylestraff i skolen, klikk her.

 

Bare 0,5% av elevene som fikk pryl, var jenter…

La andre få vite om dette innlegget..