Madeira – Livsglede, livsutfoldelse, livsopplevelse!

Madeira - Ditt livs eventyr
Levada-parti i nærheten av São Vicente.
Levada-parti i nærheten av São Vicente.

Madeira – Ditt livs eventyr

Jeg kaller Madeira for Skaperens livsverk, den frodige atlanterhavsøya som har en slik magisk tiltrekningskraft på mange…

Det fins alltid noe å utforske på Madeira. Levadaene for eksempel…

Opplevelsesrike Madeira – Reisebrev 20 – Av John Steffensen

Det imponerende, menneskeskapte levadasystemet på Madeira er noe av det som har gjort atlanterhavsperlen viden kjent. For å nyttiggjøre seg de store nedbørsmengdene som faller i fjellene og på nordsiden av øya, leder det sinnrike systemet av levadaer vannet dit man har bruk for det. Først og fremst for å forsyne landbruket med vann, men også for å skaffe drikkevann og etter hvert også strøm.

Det fins mange naturperler som åpenbares for dem som går levadaturer på Madeira, som denne i nærheten av São Vicente.

Selve navnet, levada, er avledet av det portugisiske ordet levar som betyr å levere eller frakte. Det enorme vannrenneopplegget har større dimensjoner enn noe annet sted på kloden, mellom 210 og 260 mil med vannrenner fins på Madeira. De fleste av disse er tilgjengelig for turistene som vandrer på stiene laget for levada-vaktmesterene som overvåker levadaene. Regelmessig tilsyn er nødvendig for at kanalene ikke skal demmes opp av blader, kvister, trær, søppel, jord- og stein, samtidig som «vaktmestrene» sørger for at ingen tar seg til rette og stjeler vann uberettiget eller på annen måte forsøker å sabotere vannsystemet. Stien langs en levada kalles lavadeiro.

Les også mye annet om Madeira

Mange av levadaene er ingeniørkunst på høyt nivå, og enkelte steder er rennene lagt til plasser der en ikke kan fatte og begripe at det har gått an å få dette til. På de mest stupbratte og ufremkommelige stedene er vannrennene blitt hugget inn i fjellet av folk som satt i flettekurver mens de møysommelig hugget vannrenner. Guancher fra Kanariøyene, afrikanere og arabere måtte gjøre jobben som slaver fra begynnelsen av 1500-tallet, helt til slavearbeidet ble forbudt på Madeira i 1761. 3 000 slaver arbeidet f.eks. med levadabygging midt på 1500-tallet.

Da Madeira ble oppdaget i 1419, var mesteparten av øya skogkledd. Fremdeles fins det mye skog på øya, og en god del av den er fredet, bl.a. den eviggrønne laurbærskogen.

Levadaene er ikke særlig brede, de er fra 20 til 120 cm og kan være opp til en meter dype. Det hører med til ingeniørkunsten at levadaene kan renne flere kilometer bare med noen få meters høydeforskjell underveis. De to første levadaene som ble bygget, var laget i tre. Det var Levada de Santa Luzia i Funchal og Levada de Raphael Vatanho i Machico øst for Funchal. Etter hvert gikk man over til oppmurte levadaer, men det fins også eksempler på mer nymotens løsninger. 

Det fine med fotturer på Madeira er at det ikke kreves spesialantrekk for turgåingen. Bruk det samme fottøyet som brukes på fjelltur i Norge. Og husk; det fins ingen farlige slanger og dyr på Madeira.

Om du vil vite mer om Madeiras svært mange turmuligheter, blant annet 50 aktuelle fotturer, anbefales «Turguide til Madeira», forfattet av Anita og Birger Løvland. Boken kan bestilles via Topografisk Forlag, ISBN 82-7981-025-0.

Du finner mengdevis av stoff om Madeira på johnsteffensen.no

fotos: turisphoto

La andre få vite om dette innlegget..