Leker til julebesøk

Leker til julebesøk www. Johnsteffensen

Leker i julebesøk 1Leker til julebesøk

Julen er barnas store høytid. Det er også tiden for julebesøk og juletrefester. Mange av «Leker til barnebesøk» som fins på dette nettstedet, kan selvsagt brukes. Men denne gangen gjøres et spesielt utvalg med tanke på julebesøket, flere av lekene er klassikere. Når det gjelder julebesøk for voksne, vises til «Selskapsleker for voksne» som også fins på johnsteffensen.no 

Disse leker til julebesøk er leker som voksne og barn fint kan leke i fellesskap. Barna elsker når voksne blir med i leken, og dersom de i tillegg kan ta innersvingen på de voksne og beseire dem, er dette topp for de minste….

 

LAND, STRAND, VANN 

Leker til julebesøk 1

Leken «Land, strand, vann» kan brukes av alle, både barn og voksne – og ikke minst som en vellykket miks av barn og voksne. Bortsett fra litt golvplass trengs det intet utstyr til denne leken. Det er supert om f.eks. barna kan konkurrere mot de voksne, f.eks. tre barn mot tre voksne. Eller: Gutter mot jenter, eller kvinner mot menn. Foruten deltakerne blir også leklederen med.

Alle skal stå på en rett linje med ansiktene vendt mot publikum. Om det er 6 eller 8 deltakere, avhenger av hvor stor golvplassen er. Det må også være plass til leklederen. Han/hun står enten på enden av rekken eller midt i, f.eks. midt mellom alle de voksne og barna….

Leklederen forteller at alle akkurat i øyeblikket står på strand. Hvis samtlige tar ett skritt frem (mot publikum), står de i vann. Ett skritt tilbake blir strand (igjen) og enda ett skritt tilbake blir land. Det er altså tre steder en skal gå til; land (bakerst), strand (i midten) og vann (fremst). Det er leklederen som gir kommandoene. Alle starter på strand. Roper leklederen land skal alle ta ett skritt bakover, sier han deretter vann, skal alle ta to skritt frem (dvs. forbi strand).

Dette høres ikke så vanskelig ut, men det er ikke så lett som du tror, ikke minst når leklederen er den eneste som har lov til å gå hvor hen han vil. Alle må gjøre det som leklederen sier (og gå dit han sier), men leklederen kan fint gå et annet sted. F.eks.: Hele rekken står på strand. Lekleder roper vann samtidig som han tar ett skritt bakover til land. Alle de andre skal imidlertid gå ett skritt frem, til vann, for det var jo det lekleder sa. Den som vingler, og først gjør tegn til å bevege seg i gal retning – eller endatil skritter feil, må sette seg. Til sist vil det være en deltaker igjen foruten lekleder. Om han eller hun er en voksen, er de voksne bedre enn barna. Er han/hun et barn, er det barna som er best.

Jeg garanterer at de som tapte første gang, er revansjesugne. Da kan en fint ta en ny runde, for å se om det virkelig er et mønster i dette; at de voksne er bedre enn barna – eller kanskje var det omvendt….?

 

Mm900236473MUSIKKPAKKEN

Leker til julebesøk 2

La hele besøket stå i en ring. Leklederen har på forhånd pakket inn en liten gave som alle deltakerne nå skal «kjempe» om. Dette kan gjøres på to måter; enten ved at premien er pakket inn i flere lag papir – eller at det kun fins ett innpakningspapir. Mot slutten skjønner du forskjellen på disse to variantene.

Leklederen spiller en plate (evt. et instrument), og mens musikken lyder, vandrer pakken fra hånd til hånd i sirkelen. Plutselig stopper musikken… Den som da holder pakken i hånden, må gå ut. Slik fortsetter leken helt til det står en igjen. Han eller hun får da beholde pakken.

Med den andre varianten, den med flere lag papir rundt selve premien, skal den som har pakken når musikken stopper, fjerne ett lag med papir. Når dette er gjort, fortsetter pakkevandringen. Hver gang musikken stopper, fjernes et papirlag. Den som fjerner det siste papirlaget, får beholde premien.

 

Mm900236492KLAPPELEKEN

Leker til julebesøk 3

Klappeleken er både genial og uhyre enkel. Det trengs ingen forberedelser til denne, det eneste er at lekleder er «på hugget» og ikke blir for utålmodig eller går for fort frem. For leken blir aller best om det blir litt progresjon i leken. Dvs. at leken starter rolig, med ganske enkel klapping, for deretter å bli noe mer avansert. Men altså: Ikke gå for fort frem!

Leklederen står foran forsamlingen som er blitt bedt om å reise seg. Oppdraget er at samtlige skal klappe når leklederen klapper (helt synkronisert, ikke sekunder senere). Forsamlingen skal ikke klappe når leklederen heller ikke klapper.

Dette høres banalt ut, men det er meget vanskelig, og leken behøver i så måte ikke vare spesielt lenge. På den annen side er det mange barn som gjerne vil prøve leken flere ganger, og har man tid, blir hver eneste ny runde en suksess.

Leklederen må ha noen knep i ermet: Først begynner han med rolige, tydelige klapp. Lederen passer på at alle følger klappetakten, at de klapper samtidig med ham. Et par øverunder, som ikke gjelder, kan trygt gjennomføres, for dette er vanskeligere enn en tror. Når leken først starter for alvor, må den som klappet der det ikke slulle klappes, eller ikke klappet når det skulle ha vært klappet, sette seg ned.

Knepene som lekleder har på lur, er at når forsamlingen er blitt vant med vanlig klapping, kan lekleder plutselig klappe litt annerledes. Som f.eks. at lederens hender ikke lager noe smell, fordi han lot hendene stanse like før de traff hverandre til klapp. Han kan videre late som om han skal til å klappe, hever hendene høyt  og gjør seg klar til et kraftig klapp, men stopper etter en brøkdel av et sekund (bare en ørliten rykning med hendene over hodet er nok.), De fleste i forsamlingen klarer ikke å stanse samtidig med lederen, og mange av deltakerne fører hendene til klapp. Leklederen kan også la hendene passere fremfor hverandre uten at de møtes til noe klapp. Også dette er et C-moment som ikke er enkelt for dem som skal følge lederens klapping. Leklederen kan også begynne å synge til klappingen; f.eks. «Klappe, klappe, søte, hendene i fløte….» Til å begynne med klapper han rolig takten til verset, men så plutselig stopper han å klappe (på et uventet sted), men fortsetter å synge. Veldig mange vil da også fortsette med klappingen fordi de tror at de skal klappe videre på sangen, En annen sang som leklederen kan synge mens det klappes, er «En og to og tre indianere, fire og fem og seks indianere, osv….» Også her slutter plutselig leklederen å klappe mens alle synger trøstig videre og…. klapper.

Den som står igjen til slutt, har vunnet Klappeleken. Som regel blir dette leklederen selv…. for denne leken er virkelig vanskelig å mestre, men ungene elsker den!

 

Mm900356706SKYGGESKUESPILL

Leker til julebesøk 4

Til slutt en klassiker som kan lekes i minst to varianter, men som også krever en del forberedelse. Denne leken var en av mine favorittleker da jeg var barn, og i mangel på TV og sulteforet på kinoopplevelser, var dette en super lek som alltid slo meget godt an. Vi brukte den i svært mange barnebesøk på 50-tallet.

Variant nr 1 er den jeg selv husker. Et stort hvitt laken festes til en snor som strekkes ut mellom to vegger, en eller helst to meter ut fra bakveggen. Bakerst på «scenen» (dvs. et stykke fra lakenet) plasseres en lampe uten skjerm (stearinlys kan også benyttes). Når forestillingen begynner, slukkes alt annet lys. Dermed er det bare den ene lampen (eller stearinlyset) som lyser opp scenen. Publikum sitter på den andre siden av lakenet, klar til å overvære et skyggeskuespill. For det er nå forestillingen tar til.

Vi pleide ofte å ha to eller tre skuespillere. Et bord stod klart inntil lakenet, et bord som skulle forestille et operasjonsbord. Pasienten lå på bordet (eller ble lagt der av en evt. sykepleier). Legen kom så for å operere pasienten. Det kunne dreie seg om en betent blindtarm eller betente mandler som selvsagt måtte fjernes. 

Legen bruker mange utradisjonelle redskaper under selve operasjonen. Bedøvelsen blir en klubbe som han kakker pasienten i hodet med. Husk bare at selve hodebankingen egentlig skjer ved siden av hodet, på den siden som vender mot lyspæren. De som sitter på motsatt side av lakenet, ser klubben som svinges, men ser ikke at den egentlig er noen centimeter lenger inne i rommet enn selve hodet.

Legen har som sagt masse utstyr; f.eks. en diger brødkniv for å trenge gjennom magen, han tar på seg husholdningshansker, bruker en stor oppskriftsbok, graver ned i operasjonssåret, trekker ut likt og ulikt, dvs. remedier han har funnet frem på forhånd og som også ligger litt ved siden av pasienten. Det kan være mye rart som fins i pasientens buk; f.eks. en telefon, en vekkerklokke, en fotball, en saks, en tannbørste, en bok, osv. osv. For dem som sitter på andre siden av lakenet – og som hele tiden utelukkende forholder seg til silhuetter/skygger, oppleves alt ganske ekte. Til sist kan legen begynne å dra i et eller annet, f.eks. et tau – noe som skal forestille en tarm – en uhyre lang tarm. (evt. en drøvel….) Til sist finner han enden på tarmen (eller drøvelen) – og klipper av.

Så starter han å putte opp igjen det som skal være i pasientens buk, men han er ikke så nøye med hva han putter ned i operasjonssåret – heller ikke er han ikke så nøye med hvordan det hele foregår. Til sist syr han igjen såret med en diger nål, f.eks. en strikkepinn eller noe annet langt. Den som spiller lege, lager selv sykehistorien – det er bare fantasien som setter grenser. På motsatt side av lakenet sitter barna fjetret og koser seg over det absurde teateret de er vitne til.

Plakat johns quizkalender. Www. Johnsteffensen. No foto carolyn v unsplashVariant nr 2 har ikke noe med skuespill å gjøre. Denne utgaven er enklere, men utstyret, dvs. lakenet og lampen er det samme. Nå skal en av deltakeren sitte på den ene siden av lakenet (der hvor publikum befant seg i sted), og så er det han/hun som skal gjette hvem som om litt kommer til syne på motsatt side av lakenet (dvs. på «scenen».) Den som er publikum, skal altså gjette hvem av gjestene som om litt går forbi på baksiden av lakenet. Det eneste han/hun har å hjelpe seg med, er personens skygge. Den som først blir gjenkjent, må være «publikum» neste gang.

Denne varianten kan også gjøres vanskeligere ved at de som går forbi på motsatt side av lakenet, stopper seg ut med puter, ballonger etc., tar på seg luer eller hatter – eller kler seg ut på andre måter.

Disse lekene er hentet fra nettstedet www.johnsteffensen.no ©

Sjekk også de mange sidene med Leker til barnebesøk som starter ved å klikke her

 

La andre få vite om dette innlegget..

Comments are closed.