Det vanskelige valget…

Hvor mange flyktninger Norge skal ta i mot, krever bl.a. bred politisk enighet... (www.johnsteffensen.no)

Politikere som får folk til å føle seg slemme.

Eller naive og dumme. Alt ettersom…

Asyl – og flyktningepolitikken har vært og kommer til å bli en av de vanskelige og viktige sakene i overskuelig fremtid. Mål og virkemidler er mange, og det er ønskelig at de store partiene kan bli best mulig samstemte i hvordan en skal gå frem med tanke på dette. De to store, Høyre og Ap, har alltid stått for en streng, human og rettferdig asyl- og flyktningepolitikk, og de to partienes balansegang har stort sett hatt støtte i folket. 

Det er ikke Norge som kan løse verdens flyktningeproblem, men norske politikere avgjør hvor mange kvoteflyktninger Norge skal slippe inn i landet. Dette må gjøres på en måte som folk har tillit til. Det er nok av dem som vil slå politisk mynt på saken, enten en tar i mot for mange eller for få flyktninger. Balansegangen ligger i en ryddig debatt mellom partiene, hvis ikke graver en seg ned i sine skyttergraver, og det blir ytterlighetene som seirer. SV og Rødt vil hevde at de som setter foten ned for at Norge skal ta i mot tusenvis av flyktninger, er slemme og hjerteløse. På motsatt side tilkjennegir Frp at det å slippe mange flyktninger inn i Norge, vitner om snillisme, naivitet og dumhet.

Skal norsk asyl- og flyktningepolitikk fungere, må vi være tydelig på hvilke kriterier som skal legges til grunn for at flyktninger kan få bli i Norge, og at det er grenser for hvor mange vi kan ta i mot. Vi må aldri glemme at det å gi asyl til mennesker på flukt forplikter, ikke bare over for de som kommer til landet vårt, men også for de mange som skal ta i mot disse flyktningene. En kan heller ikke lukke øynene for de utfordringene det gir for mennesker som plutselig får mange nye – og fremmede naboer å forholde seg til.

Asyl- og flyktningepolitikk er balansegang på høyt nivå, det er mange sider å ta hensyn til, både kort- og langsiktig. Det må aldri bli slik at antall flyktninger vi tar imot, foregår etter «tenk-på-et-tall prinsippet». Tallet 10 000 syriske flyktninger har stadig blitt nevnt. Om det blir 5 – 10 eller 20 000 flyktninger, må det aldri være slik at vi ikke har tenkt over konsekvensene av det vi gjør, ei heller hvilke langsiktige virkninger dette kan få både for flyktningene selv og de lokalsamfunn som utfordres til å ta i bruk bl.a. nedlagte skolebygg mv.. En innlosjering som på kort sikt kan gi en viss mening, men aldri på lang sikt. Ingen mennesker vil trives med å bo stuet sammen i slitte klasserom over tid. Om det heller ikke fins arbeid å få, gir trange levevilkår grobunn for misnøye, frustrasjon, bitterhet og sinne.

Derfor… har en først sagt A, må en også være villig til å si B. For alt en gjør – eller ikke gjør, får konsekvenser. Sånn har det alltid vært, og sånn vil det alltid bli.

 

La andre få vite om dette innlegget..