«Fagfolk» som ikke var fagfolk

Monteringen skulle i følge bruksanvisningen utføres av fagfolk…

Butikkens «fagfolk» ikke mer fagfolk enn det jeg selv er…

Miele tørketrommel. Ment til å vare i 20 år.... (Foto: www.johnsteffensen.no)
Miele Novotronic tørketrommel var i følge fabrikken «bygget for å vare i 20 år». Etter 7 1/2 år skrotet vi den, for tørketrommelen hadde på ingen måte svart til forventningene. Nå hadde den gått i stykker for tredje gang. Forrige reparasjon kom på nesten 2000 kroner, og nå oppsto det samme problemet igjen. Vår forrige støvsuger var også produsert av Miele. Den var heller ikke mye å skrive hjem om… Foto: www.johnsteffensen.no

«La en fagperson installere apparatet på forsvarlig vis» står det å lese i bruksanvisningen. På grunn av vanskelig tilgjengelighet og mange tunge løft, valgte vi å få den nye tørketrommelen transportert og montert av butikkens «fagfolk». For at dette skulle skje «på forsvarlig vis», måtte «fagfolkene» være to om jobben. Dessuten skulle de ta med seg den gamle tørketrommelen i retur, en Miele som i følge reklamen var ment å vare i 20 år. Nå hadde den gått i vel sju, og den var i stykker for tredje gang! Forrige gang måtte vi ut med nesten 2 000 kroner i reparasjon. Nå var det gått vel to år til, og samme feil hadde oppstått igjen. Vi ville derfor ikke spandere enda flere tusenlapper på dette skuffende Miele-produktet. Bakken som fører opp til hovedveien er en dryg affære for en person med godt og vel 50 kilos «bagasje», så derfor spanderte vi 999 kroner for transport til og fra, i håp om at dette ville bli lett match. Men den gang ei…

Måtte låne verktøy av meg

«Fagfolkene» viste seg å være innleide folk fra et transportbyrå, personer som defintivt ikke kunne tittelere seg som «fagfolk» på montering av husholdningsmaskiner. De hadde f.eks. ikke tatt med seg vater, enda tørketrommelen ikke får brukes uten at den er i vater – alle veier. De fikk låne vater av meg, for slikt fins i mange husstander. «Fagfolkene» brukte vateret, men glemte å vatre av alle veier. De sjekket kun fronten, og da de var gått, undersøkte jeg om det var forskriftsmessig gjort. Høydeforskjellen mellom fremme og bak viste seg å være betydelig. Så måtte jeg til pers likevel. Jeg har heldigvis krefter til sånt.

Hadde ikke fått opplæring

Men vi hadde også spandert på oss en nymotens stableramme, dvs. et skjøtestykke mellom vaskemaskin og tørketrommel, en smart anordning som rommer en hylle som lett skal kunne trekkes frem ved behov, for å plassere klær eller en kurv på den. Problemet var bare at butikkens «fagfolk» kun en eneste gang tidligere hadde montert en slik hylle, og dette var for sikkerhets skyld dagen i forveien. Likevel stusset de på hvordan det skulle gjøres, men etter litt skred de til verket. Dessverre ble stablerammen feilmontert slik at det var omtrent umulig å trekke ut den praktiske hyllen, men «fagfolkene» hadde ingen tiltak å sette inn mot dette, de sa bare at det kom til å bedre seg etter hvert. Men nei, der tok «fagfolkene» feil: Det ble bare verre! Da hyllen ikke hadde vært i bruk på to dager, sto den like godt kubb fast. Den hadde limt seg fast til vaskemaskinen på samme måte som selve stablerammen hadde gjort. Vi prøvde å trekke ut hyllen, men dette gikk hardt ut over neglene, så det ga vi oss fort på. Dessuten hadde butikken gitt oss feil hylle. Det var ikke denne vi var blitt vist i forretningen. Den hadde nemlig en stoppkant på alle fire sider, mens den som vi mottok, manglet stoppkant i front. Dermed kom tørketrommelen seilende mot oss hver gang vi åpnet døren til trommelen.

Feilmontert

Dette betalte vi 999 kroner for! «Fagfolkene» måtte komme igjen noen dager senere, denne gangen to nye personer der ingen av dem snakket norsk. Heldigvis klarte jeg å kommunisere med den ene på engelsk, men han hadde det så travelt at han ikke hadde tid til å snakke noe særlig. Jeg måtte fortelle ham hvorfor hyllen ikke kom ut frivillig, og hvilken feilmontering de andre «fagfolkene» hadde prestert. Etter å ha snudd og vendt på stablerammen, var konklusjonen klar; hyllen var feilprodusert. Men noen ny hylle hadde ikke «fagfolkene» med seg, og dermed ble bare det fikset som gjorde at hyllen sto fastlimt. Firmaet måtte evt. komme igjen enda en gang med et nytt skjøtestykke, men det måtte jeg ta opp med «Elkjøp», forklarte de. Problemet var bare at det ikke var den forretningen vi hadde handlet i… Så strøk de på dør etter først å ha lånt mitt vater – på oppfordring fra meg, for heller ikke disse «fagfolkene» hadde tatt med seg vater. Den ene av utlendingene konkluderte raskt med at «this is perfect», og så strøk de på dør. Men tørketrommelen var på ingen måte i vater. «Fagmannen» hadde nemlig glemt å sjekke om trommelen også var i vater den andre veien. Det var den på langt nær ikke, og dermed måtte jeg til pers igjen med å vatre opp trommelen. 

En hån mot kunden

Det oppleves som en hån mot kunden at utsendte «fagfolk» A) ikke er fagfolk, – B) ikke har fått adekvat opplæring, C) kommer hjem til en uten det mest elementære verktøy, D) at ingen av dem kan snakke norsk. De var hyggelige folk, det var ikke det, men «fagfolk» var de definitivt ikke. Synes synd på kunder som ikke er i stand til å følge med i «fagfolkenes» arbeid. Hvis jeg for eksempel  hadde bodd i en omsorgsleilighet – uten særlig krefter eller teknisk innsikt – ville jeg ha vært 100% prisgitt det som «fagfolkene» foretok seg. Når de så dro sin vei, ville jeg trodd at alt var forskriftsmessig utført og klart til bruk. Hvis så ikke var, og noen etter en stund oppdaget at ting og tang ikke var blitt riktig utført, hvem skulle da rette opp i feilene? Hjemmesykepleien….? Dream on!

La andre få vite om dette innlegget..