Kor e’ sportsfolket?
Jeg våger påst
anden: Sportsinteressen var større før. Engasjementet likeså. Jeg husker naboer heise flagget hver gang norske idrettsutøvere vant i olympiaden eller i verdensmesterskapet på ski. Jeg erindrer liten og stor sitte klistret foran radioapparatene og noterte skøyteløpernes rundetider. Jeg glemmer ikke folkehopen som gikk “Ulriken over” for å slå trøndernes tilsvarende arrangement. Bykampen fikk titusener av bergenserne til å gå i samlet flokk over Vidden, bare for å vise Trondheim ryggen.
Jeg husker folkehopen som toget til og fra Stadion for å se en betydningsløs vennskapslandskamp mot Thailand. På skolen måtte undervisningen avbrytes fordi alle var opptatt av hvordan det gikk med de norske langrennsløperne i Seefeld og Grenoble. De fleste var sportsinteresserte, såvel barn som voksne. I dag er det knapt noen i skolegården som bryr seg om de store idrettsbegivenhetene. Muligens med unntak av et fåtall idrettsgrener og/eller lag/klubber.
Ikke noe er som før. Ikke i nærheten av det heller…