Hva vi har lært av covid-19

Hva har vi lært av covid 19... Foto engin akyurt unsplash

Hva vi har lært av covid-19.

Regjeringen har oppnevnt en kommisjon som skal se på myndighetenes håndtering av koronapandemien. La oss håpe at dette ikke blir enda en kostbar, tidkrevende, ørkesløs, byråkratisk øvelse som i beste fall ikke resulterer i noe som helst før det har gått vinter og vår. Konklusjonen på kommisjons-oppdraget gir seg selv og vil koke ned til noen få innlysende punkter.

Foto: Engin Akyurt / Unsplash

Så lenge norske sykehus driftes ut fra et markedsbasert finansieringssystem der en svært stor del av sykehusenes inntekter utløses av såkalt innsatsstyrt finansiering, øyner jeg lite håp for at det kommer til å bli noen endring i det hele tatt. Et markedsstyrt inntektssystem i helsesektoren inkluderer ikke oppbygging av beredskapslagre. Beredskapslagre lønner seg helt enkelt ikke når sykehusenes økonomi bestemmes ut fra hvor mange operasjoner m.v. man utfører. Sykehusenes aktivitetsbaserte inntektssystem gir ingen insitamenter for å opparbeide lagre av legemidler og smittevernutstyr. Slike lagre gir ingen inntekter, kun utgifter.

Jeg mener at noe av det viktigste vi kan lære av korona-pandemien, er at staten må ta ansvar for den medisinske beredskapen gjennom bl.a. øremerkede midler, penger som blir bevilget utenom den innsatsstyrte finansieringen. Disse midlene må bare brukes til å bygge opp gode beredskapslagre for smittevernutstyr og medisiner, og staten må sørge for at dette tiltaket gjelder for hele landet, og ikke bli overlatt til hver enkelt kommune eller helseforetak. 

Dernest mener jeg at Norge og Europa bør gjøre seg helt uavhengig av medisinprodusentene i India og Kina. Norge og Europa må heretter ta ansvar for at livsviktige medisiner og medisinsk utstyr blir produsert her – og ikke på andre siden av kloden.

Da covid-19 pandemien kom til Norge, opplyste FHI (Folkehelseinstituttet) at det ikke var nødvendig for ansatte i hjemmesykepleien å bruke munnbind når de gikk på hjemmebesøk. Faktum var at FHI ikke ville at helsepersonell i hjemmetjenesten skulle bruke munnbind og annet smittevernutstyr, fordi det var svært stor mangel på slikt utstyr i hele landet. Derfor sa FHI at ansatte i hjemmesykepleien «ikke behøvde» å bruke munnbind o.l.. Et slikt hårreisende og umoralsk budskap må ALDRI få skje igjen. Dette er en av mange ting som tydelig viser at den norske helseberedskapen var skandaløst dårlig da covid-19 rammet oss. Vi opplevde heldigvis at lykken var bedre enn forstanden.

At Norge er et av landene i Europa som har færrest sukehussenger per capita, er også meget klanderverdig. I dag har vi litt under 10 000 sykehussenger totalt. For 40 år siden var tallet mer enn det dobbelte: 22 000 sykehussenger. Intensivkapasiteten ved norske sykehus er dessuten for dårlig. Her må det skje krafttak, i tillegg til at utdanningen av intensivsykepleiere må økes betraktelig.

Koronapandemien må føre til en ny retning i helsepolitikken. Vi må være villig til å betale det som det koster å ha en adekvat, tilstrekkelig og god beredskap, og vi må sørge for at Norge blir uavhengig av en usikker import av medisiner og medisinsk utstyr fra land langt, langt borte. Covid-19 har avdekket manglende politikk og dårlig planlegging av norsk helsevesen, og dette førte til betydelige problemer da pandemien veltet inn over oss.

En ting kan vi si 100% sikkert; dette blir ikke den siste pandemien som kommer til å ramme Norge. Det trengs ingen regjeringsoppnevnt kommisjon for å overbevise politikere og folk flest om det som alle allerede vet; Norge var kort og godt veldig dårlig forberedt på covid-19. Forhåpentlig kan politikerne også ta inn over seg at dette ikke bare gjelder den medisinske beredskapen. For hvor godt rustet er vi egentlig til å møte en eventuell militær trussel – eller en stor global matvarekrise? All beredskap koster, og den prisen må vi alle være villig til å betale!

Saftig gulrotkake www. Johnsteffensen. No
Herlig gulrotkake som omtrent alle kan spise… klikk på bildet!

La andre få vite om dette innlegget..