Gleden ved å høste

Gleden ved å høste.

Jeg trives med hagearbeid. Det har jeg alltid gjort helt fra den lille bygutten midt i Bergen sentrum, fikk gleden av å delta i kommunal skolehage i Øyjorden. Det var spennende å så og høste. Men det var langt mellom åker og hjem, så langt at hagen bare kunne besøkes med ukers mellomrom. Derfor var det alltid spennende å se hva som hadde skjedd med plantene siden sist. 

Hagearbeid er god terapi, det gir rom for tanker og refleksjoner. Kanskje derfor var det første Gud gjorde, å anlegge en hage..? Om jeg holder et frø i hånden, vet jeg at muligheten er stor for at den bitte lille kjernen kan vokse til å bli en god og fruktbar plante. En gulrot, en grønnkål, en tomatplante, et salathode eller kanskje endatil et stort tre. Men om jeg gjemmer det lille frøet i hånden og holder fast på det der, fordi jeg redd for å miste det, vil jeg aldri kunne oppleve gleden ved å høste.

Les «Et spørsmål om tro»

Den som har frøet, må ! Dette gjelder ikke bare i hagen, i altankassen eller i krukken, det gjelder også på et annet plan, overfor andre mennesker. Det handler om å også der, så Guds ord. «Guds ord vender aldri tomt tilbake» står det i Jesaja 55,11.  Og for å dra det enda litt lenger, til Jesu lignelse om såmannen slik den er gjengitt i Lukas 8, 4-15:

‘Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke var væte. Noe falt midt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, hør!

Disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen betydde.
Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå.

Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot, de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.»

Les «Troen og livet»

Mesterens såkorn får altså fire ulike vekstvilkår. Hvor befinner du deg når evangeliet blir forkynt? På veien..? På steingrunn..? Blant tornebuske..? På den gode jorden..? Dette er det bare du som vet, for Jesus har fortalt hvordan vi kan skjønne hvor vi står. Det ser vi på det som blir konsekvensen av Guds ord. Det som spirer frem, eller ikke viser tegn til vekst i det hele tatt…

Skal det lille frøet spire og vokse, må det ha god jord og gode vekstbetingelser. Da må ugresset bort, skvallerkål og kveke må vike, for ugress kan fort ta kvelertak på den lille spiren som forsøker å strekke seg mot lyset – og bære frukt eller blomst. Også du kan gi gode vekstvilkår for Guds ord, men da må du ikke gjemme «frøet» i hånden. Guds ord må såes – også av de som tror på ham. Tar du den utfordringen..? 

Det er mange innlegg i denne serien. Klikk her om du vil lese flere.

Foto: Hunter Bryant / Unsplash

Gulrotkake som de fleste kan spise. Klikk på bildet for oppskriften.

La andre få vite om dette innlegget..