Motløs.

Det hender at jeg tenker; «Nå gidder jeg ikke å gjøre dette lenger, jeg vil gjøre noe annet.» Jeg har også sagt dette når jeg har vært motløs. Noen ganger føler jeg at innsatsen ikke står i stil med resultatet. Da har lysten til å gi opp kommet snikende. Men så vet jeg at motløsheten ikke er av Gud, for «Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.» som det står i 2. Timoteus 1,7.

Jeg leste en gang om djevelens mest effektive våpen for å føre mennesker til fall. Våpnene var mange, blant disse var sladder, misunnelse, sinne, hat og umoral. Men ett våpen som egentlig ikke syntes å være så farlig, hadde vist seg å være mer effektivt for djevelen enn alle de andre. Det var mismotet. Som et umerkelig virus smøg han seg inn i menneskenes hjerter, et sted hvor han ellers ikke hadde fått tilgang. Vel innenfor tok han sakte, men sikkert, over styringen. De færreste skjønte at mismotet i virkeligheten var djevelens verk. I Bibelen står det at motløsheten ikke kommer fra Gud. Som det står i den engelske bibelversjonen: For God gave us not a spirit of fearfulness; but of power and love and discipline.

Det er djevelens piler som rammer oss, når vi begynner å tvile på oss selv. Djevelen vet at han ikke kan lokke oss bort fra Gud, men med list og lempe og ondskapsfulle løgner prøver han å få oss til å tro at vi aldri kan bli gode nok for Jesus. Djevelen ønsker at vi skal bli så nedbrutt at vi helt enkelt gir opp. Erling Ruud sa en gang at mismot i kristenlivet kan komme av at vi ser mer på oss selv enn på Kristus, mer på hva vi mangler enn på hva vi eier i Kristus, og mer på våre nederlag enn på Jesu seier.

Les også «Bortkommet»

Våre tilsvar til djevelens listige angrep finner vi i Jesaja 40, 28-31: «Vet du det ikke, har du ikke hørt? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett, og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand. Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke. Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller. Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.»

Derfor skal du gå i ditt lønnkammer og si til Herren: Jeg har ingen styrke igjen. Løft meg opp og vis meg den vei du vil jeg skal gå. Gi meg din kraft, Herre!

Så… vær stille innfor Herren, våg å tro at han kommer til å tale til deg.

Les flere «Til ettertanke»