Det utrolige.
Professoren la merke til studenten som satt og humret for seg selv i lesesalen. Han ble nysgjerrig på hva det var som var morsomt, og gjorde seg et ærend bort til den unges pult.
– Hva er det som er så morsomt? spurte professoren spent. – Hvilken bok er det du leser?
– Jeg leser i Bibelen, svarte studenten.
– Men den er vel ikke spesielt morsom? Hva er det i Bibelen som får deg til å le?
– Jeg leser om den gangen Moses førte israelsfolket ut av Egypt, og de kom til Rødehavet. Jeg synes det er så utrolig stilig gjort av Vårherre at han fikk vannet til å dele seg slik at israelittene kunne gå tørrskodd over til andre siden.
Professoren kunne ikke dy seg, han var på ingen måte imponert. Han oppfordret studenten til å bruke tiden på noe mer fornuftig:
– Forresten, la professoren til. – Forskning har vist at på det stedet der israelsfolket gikk over, var det veldig grunt. Der var så lite vann at de kunne vasse. Dette var så visst ikke noe «under» servert av Vårherre. Du kan trygt glemme den dumme boken, bruk tiden på noe mer fornuftig! sa professoren og skrittet videre.
Studenten satt igjen med bedrøvet blikk. Hun hadde bokstavelig talt fått hakeslepp av det læreren fortalte.
En halvtime senere kom professoren atter gående gjennom lesesalen. Nå la han merke til at studenten var i enda bedre humør enn sist, og at hun lo høyere og koste seg skikkelig. Atter en gang gikk læreren bort til studenten. Han ville vite hva som var så morsomt nå – og hvilken bok hun leste.
– Jeg leser i Bibelen, om den gangen da Moses førte israelsfolket ut av Egypt – og de kom til Rødehavet…
Professoren avbrøt henne: – Hør her, min gode student, fortalte jeg ikke at Bibelen er en tøvete bok, og at på det stedet der folket gikk over til den andre siden, var det veldig grunt. De kunne bare vasse…
– Jo, humret eleven: – jeg hørte hva du sa.
– Og fremdeles sitter du og leser slikt tøv?… Hva er det som er så morsomt nå da?
– Jo, svarte studenten. – Jeg synes Gud er helt utrolig som klarte å drukne hele faraos hær på et sted der det var så grunt at de bare kunne vasse over….!
—–
«Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord» står det i Salmene 124,8. På samme måte som Gud grep inn og hjalp israelsfolket gjennom Rødehavet… På samme måte som Gud fikk studenten til å skjønne at professorens påstand ikke holdt mål… På samme måte skal Gud gi oss hjelp når vi legger alt frem for ham i bønn. Ovenstående hendelse kan også lære oss noe mer; at en sak har minst to sider. Ved å skifte fokus kan vi se ting i nytt perspektiv, som da professoren ble svar skyldig…
Lytt til salmen av Jason Allen and the Family basert på dette bibelordet:
«Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.» (Salmene 121, 1)
Tekst: John Steffensen. Foto øverst: Ben White / Unsplash
