Ensom

Ensom.

Vi er blitt mer reserverte overfor hverandre. Der folk tidligere med største selvfølgelighet kunne besøke hverandre uanmeldt, uten noen form for invitasjon, er vi blitt mye mer tilbakeholdne. Vi ønsker ikke å være til bry, vil ikke bli oppfattet som påtrengende, nysgjerrige eller plagsomme. Vi holder avstand, god avstand. Mange har mistet den spontaniteten som ligger i nettopp det å dukke opp uanmeldt, ta en uoppfordret telefon, spørre hvordan det står til med et familiemedlem, en nabo, kollega eller andre man kjenner.

Vi er blitt så formelle. Vi våger ikke å invitere oss selv, vi sitter på gjerdet og venter på at alle andre skal ta initiativet. Et initiativ som kanskje aldri kommer…

Les flere «Til ettertanke»

Vi lever i et samfunn der mange føler på ensomheten. Ett er sikkert; alle skal vi en gang møte ensomheten. Vi kom til verden alene, og vi skal forlate den alene. Endatil Jesus kjente på ensomheten. Da han hang på korset, følte han seg alene. Han ropte: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Jesus var som oss andre, han følte seg forlatt. Jesus var ensom, han også…

Ensomhet er ikke unormalt. Det hører med til det å leve. Likevel har vi så vanskelig for å prate om det. Man føler seg både mislykket og liten når man utbasunerer sin ensomhet. Man ønsker ikke å være til bry, være påtrengende, skape problemer, bli oppfattet som en stakkar, e.l.. Man vil helst gjøre seg usynlig samtidig som man bærer på et håp om at noen skal se oss, ta et initiativ.

Mange føler særlig på ensomheten i høytidene. Men selv om media fokuserer på folk som er ensomme nettopp da, er ensomheten like fullt til stede andre dager også; i hverdagen, i uker og måneder, dager der intet spesielt skal feires eller forberedes.

Det handler om å se hverandre, gi oss til kjenne, invitere til en kopp kaffe, stikke innom en venn eller nabo, tilby seg å gjøre innkjøp på butikken når vi likevel er ute i samme ærend… Det handler om å gjøre seg synlig og tilgjengelig. Vise andre at du er der, at du lever – at du er til ved siden av dem. Det er ikke mye som skal til, for at du og jeg skal kunne spre lys inn i et annet menneskes hverdagsensomhet. Du skal være mot andre som du vil at andre skal være mot deg…

Salme 22, 1: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød?»

PS! I desember kunne du følge «Juleglede» hver dag. Her finner du mange tips til hva du kan gjøre for å gjøre deg synlig og tilgjengelig for andre.

Glem heller ikke dette: Om du ønsker at flere skal lese dette; del innlegget med andre. Skap ringer i vannet!

KLIKK PÅ BILDET

 

 

La andre få vite om dette innlegget..