Teknisk stab uunnværlig for Ten Sing

Teknisk stab var en uunnværlig institusjon innen Ten Sing Bergen. De gjorde en kjempejobb i kulissene. www.johnsteffensen.no

Kult å være med i Teknisk stab som nøt stor respekt

Hva hadde vel Ten Sing vært uten Teknisk stab?

Det var kor, solister og orkester som fikk mest oppmerksomhet i forbindelse med Ten Sing oppsetningene. Ikke så mange publikummere reflekterte over at det var enda en gruppe i Ten Sing som bidro med sitt, nemlig den tekniske staben. I starten var det 12 ungdommer som sørget for lys, lyd og scenearrangement, i tillegg til transport av utstyr til og fra. Teknisk stab var en uunnværlig faktor for Ten Sings suksess, selv om staben ikke var så veldig synlig under forestillingene. Det fine arbeidstøyet, sponset av Hansa, levnet ingen tvil om hvem det var som styrte teknikken…

Jokeren, dvs. Jon Geir Bauge, var sjefen for Teknisk stab. Her i munter passiar med lydsjef Stein Unger Hitland (t.v.). www.johnsteffensen.no
Jokeren, dvs. Jon Geir Bauge, var sjef for Teknisk stab. Han var ikke bare eldst, han var også en morsom og grei leder som oppnådde en god kjemi med sine medarbeidere. Her i munter passiar med lydsjef Stein Unger Hitland (t.v.). www.johnsteffensen.no

Teknisk stab fikk etter hvert et meget godt samhold, og det ble snart mer og mer populært å søke medlemskap i staben. Der var Jokeren, Bentien, Plutoen, Løven, Sulen med flere, en flott gjeng som hadde masser av godt humør og som hadde mye moro sammen. De klaget aldri, selv om det ble mange tunge tak og lange arbeidsdager. Ikke bare tok det tid å rigge til alt det tekniske utstyret, det var heller ikke gjort i en feidrei å demontere alt etter forestillingene. Det måtte være system i sakene, ellers ville staben få problemer neste gang utstyret skulle brukes. I et bakrom i Bergens Ynglingeforening var golv- og veggplass maksimalt utnyttet. Det ble helst for lite plass, så utstyret måtte lagres flere steder på huset.

Opplevde mye spennende sammen

Teknisk stab hadde et flott samhold, og det kompenserte godt for at de ikke fikk vist seg frem under showene. Riktignok var Kjell Grønner flink til å takke staben for åpen mikrofon, men det var tenåringene på scenen folk hadde kommet for å høre, se og oppleve. Om teknikerne hadde protestert og slått av sikringer eller lyd- og lysanlegg under showet, ville nok mange flere få med seg at Ten Sing også hadde en viktig og dyktig teknisk stab som de ikke kunne unnvære.

Les også: Ten Sing trakk fulle hus over alt

Teknikerne nøt respekt blant de andre medlemmene i koret. De var en kul gjeng og hadde et visst drag på jentene. Teknisk stab opplevde mye spennende sammen, episoder som trolig kunne ha rommet en hel bok, og ikke alt de bedrev var like «lovlig» heller. Som når konsertstedets elektriske anlegg ikke på noen måte var dimensjonert for de mange lyskasterne Ten Sing brakte med seg. Ofte var sikringer i samfunnshus og kinolokaler svært beskjedne, men dette ordnet teknisk stab på sin måte. Det var aldri problematisk å få nok strøm til oppsetningene, selv om fremgangsmåten trolig var av det mer tvilsomme slaget.

NSB måtte male lastebilen om igjen

Ten Sing Bergens første tekniske stab, en flott gjeng som fikk et godt kameratskap seg i mellom, i tillegg til at de var helt uunnværlige for koret. www.johnsteffensen.no
Ten Sing Bergens første tekniske stab, en flott gjeng som fikk et godt kameratskap. Teknisk stab var uunnværlige for koret, uten dem ville konsertopplevelsen ha blitt mer puslete saker… www.johnsteffensen.no

Da koret i 1968 skulle delta på det store Tenåringstreffet i Sandefjord, ungdomssamlingen som ble det definitive gjennombruddet for Ten Sing i Norge, reiste Teknisk stab til hvalfangerbyen på forhånd. Staben disponerte en stor lukket lastebil med såkalt kapell, en doning som var blitt velvillig utlånt av NSB. Bilen var ikke ny, men den var nymalt, skinnende og fin. Undertegnede som alltid har likt å boltre seg med bokstaver og skrifttyper, gikk resolutt til verks. Kontaktpapir i knall rød farge ble innkjøpt, og logoen til Ten Sing ble sirlig og nøyaktig klippet ut på forhånd. Kvelden før avreise, mens det tekniske utstyret ble plassert i NSB-lastebilen, stod jeg på utsiden og klistret opp Ten Sing med store bokstaver på hver side av lasterommet. Det skulle ikke være tvil om hvem det var som kom kjørende, Ten Sing-navnet lyste flott opp på den kremhvite lakken. Så lang alt vel, men da vi etter en uke i Sandefjord kom tilbake til Bergen, og lastebilen ble tømt for utstyr, oppdaget vi at Ten Sing-logoen ikke var det smarteste vi hadde gjort. Da den ble fjernet, rev hver eneste bokstav med seg den nye, uherdete lakken. Da lastebilen ble levert tilbake, stod det fremdeles Ten Sing på hver side, men ikke i rødt kontaktpapir, men med den gamle lakken som var under den nye, en lakk som i tillegg hadde en litt annen kulør. Bilen måtte selvsagt lakkes om igjen, men Ten Sing slapp å betale for reparasjonen.

En diger lastebil pluss en bitteliten Mister Bean bil

Da Teknisk stab dro til Sandefjord med den store lastebilen, hadde de også med en Morris Mini, Kjell Grønners knøttlille privatbil, som gjorde nytten som stabsbil. Selv skulle eieren ta seg til Sandefjord på annen måte. Den lille bilen + den store lastebilen var et morsomt følge over fjellet. Teknisk stab syntes dette var stor stas, et minne for livet. Men det skulle bli enda mer minnerikt, for litt ovenfor Odda streiket den lille Minien. Vifteremmen røk, og det var ikke mulig å få tak i en ny der og da. Staben måtte videre, og så ble den bitte lille bilen slept av den store. Et aldri så lite risikoprosjekt, for det var ikke godt å få øye på den lille Mini’en som fór diltende like bak den store lukkede lastebilen, med et kort slepetau i mellom. Det gikk bra lenge, men da følget kom til Telemark, ble de stoppet av politiet. Tjenestemannen syntes ikke dette var noen god løsning pga. trafikksikkerheten. Men politimannen var av den hyggelige sorten, for Tenåringstreffet i Sandefjord hadde han hørt om, og da han forstod at det var dit de skulle til, stilte politiet opp til de grader. De siste milene frem til Jotunhallen i Sandefjord fikk Teknisk stab politieskorte med blålys hele veien, slik at ingen farlig situasjon skulle oppstå.

En 47 år gammel, godt bevart hemmelighet…

Den store tribunen var som et IKEA-puslespill. Det var mange deler som skulle settes sammen, og skruene måtte strammes godt. Her er tekniker Tore i gang med den møysommelige skru-jobben. www.johnsteffensen.no
Den store tribunen var som et IKEA-puslespill. Det var mange deler som skulle settes sammen, og skruene måtte strammes godt. Her er tekniker Tore i gang med den møysommelige skru-jobben. www.johnsteffensen.no

Så hører det også med til Teknisk stab-historien at den lille Minien fikk ganske røff medfart under Tenåringstreffet. Det gikk bl.a. sport i å se hvor mange teknikere bilen kunne frakte på en gang, og det som ikke gikk inni, gikk enten på panseret eller på taket. Det var ingen av teknikerne som gadd å gå fra Jotunhallen til stedet der Tenåringstreffets stab hadde sine samlinger, dermed ble Kjell Grønners Morris Mini (av Mister Bean-type) brukt som transportmiddel. Helt til den stoppet med bulder og brak, men hva som var grunnen til at dette skjedde, er en 47 år gammel godt bevart hemmelighet. For teknisk stab hadde sine påfunn, sine egne greier, sitt eget «lim» som holdt dem sammen, som den flotte, arbeidsglade, tøffe gjengen de var. Og hvis du lurer på det… i starten var det bare gutter i den tekniske staben. Senere ble det plass til en og annen jente også, om ikke annet noen av «damene» til teknikerne. For guttene i kjeledressene hadde jo jentetekke, men det har jeg allerede skrevet…

4. september 2017 er det 50 år siden første Ten Sing-øvelse. Vil du vite mer om hvordan jubileet blir markert, kan du sjekke den offentlige (åpne) Facebookgruppen her.

Les mer om Ten Sing her.

Skrevet av John Steffensen for johnsteffensen.no

La andre få vite om dette innlegget..