Vi taper alle på at lærerne ikke får den lønn og status de fortjener.
Krisen i norsk skole er politikerskapt
Foto øverst: NeONBRAND / Unsplah. Grafikk: www.johnsteffensen.no
Bergens Tidendes, Hans K. Mjelva, skrev 9. juni 2021 om politikerne som over tid har umyndiggjort lærerne, og som har sørget for at yrkesgruppen like siden 70-tallet har hatt en langt svakere lønnsutvikling enn andre grupper i samfunnet. Mjelva skrev videre at ungdommen svikter læreryrket fordi jobben for dem fremstår som trist og hard, med lav status og utakk som lønn. En fersk undersøkelse fra januar 2021 viser at noe over halvparten av dagens lærere vurderer å slutte i jobben. Mjelva slår fast at «dei som verkeleg taper på denne utviklinga, er ikkje lærarane sjølve, men Noreg. Norske politikarar i alle parti er svært så opptekne av skulen. Knapt noko felt er belemra med så mange, ivrige politiske klåfingrar.» «Politikarane har jo rett i å engasjere seg, ein god skule er ekstremt viktig for at eit høgkostland som Noreg, skal klare seg i framtida. Men då kan ikkje våre folkevalde samstundes stå å sjå på at statusen til læraryrket held fram med å søkke ned i ein sump, der alt ein kan høyre er ei fjern ramling av tomme politiske tønner.»
Her er alle partier i samme båt, også Høyre som i flere valgkamper har sagt at de skal skape «verdens beste skole». Problemet er at heller ikke de viser evne og vilje til å handle i tråd med dette…
Umyndiggjorte lærere
Jeg har selv vært lærer i hele mitt yrkesaktive liv til jeg gikk av med pensjon for godt og vel seks år siden. Den skolen jeg forlot, var helt forskjellig fra den jeg startet i. I løpet av godt og vel et tiår gikk lærerne fra å være autoritetspersoner til å bli tjenere. Rektor gikk fra å være pedagogisk mentor til å bli en lydig resultatsenhetsleder, en stilling jeg selv fant lite attraktiv å søke. NPM slo inn over skolen med full kraft, New Public Management gjorde foreldre til kunder og lærerne til tjenesteytere. Det nyliberale regimet påførte lærerne stadig flere rapporteringskrav og betydelig mer dokumentasjon, noe som pedagogene med rette oppfattet som en mistillitserklæring. De følte seg umyndiggjort.
Mjelva beskriver skolehverdagen slik: «Difor brukar norske lærarar i dag mykje tid til å dokumentere det dei gjer, slik at kravstore elevar, foreldre og deira advokatar ikkje skal ta dei på noko.»
Politikerskapt krise i norsk skole
Endringen, eller som Mjelva karakteriserer som «krisa for læreryrket», er i sin helhet politikerskapt. Stortinget har hatt vyene og ambisjonene, men de har ikke villet ta ansvar for læreres lønn. Lønnsforhandlingene ble av Høyre (ved Kristin Clemet) i 2004 overført fra en rik stat til de langt fattigere kommunene, v/ KS. Det var da den økonomiske nedturen for lærerne for alvor tok til.
Kristin Clemets fatale feilgrep
Selv om BTs kommentator ikke er særlig optimistisk i sin konklusjon, mener han og veldig mange med ham at Kristin Clemets lønnsdiktat i 2004 var et alvorlig feilgrep. Lønnsforhandlingene for lærerne må derfor atter tilbakeføres til staten, og kommunene må bli 100% kompensert for de lønnstilleggene som regjeringen mener må til for å løfte yrket og rekrutteringen. Dessuten må tidstyvene i skolen bli kraftig redusert, tid som går med til dokumentasjon, rapportering og kontroll. Elevers og foreldres makt i skolen må også reduseres.
Jeg er enig med Mjelva som helt til slutt skriver: «Eg trur ikkje dette vil skje, fordi både politikarar og foreldre likar den makta dei har fått.»
Våkne opp politikere – på tvers av alle partigrenser!
Men denne politiske «god-følelsen» hjelper ikke den norske skolen når rekrutteringen til læreryrket går dramatisk ned, samtidig som over halvparten av dagens lærere ønsker seg vekk fra skolen. Nå er det på tide at norske politikere på tvers av partigrensene tar dette inn over seg og gjør noe med det. Et skip som synker, kan ikke reddes ved at kapteinen oppretter en kommisjon som etter en tids arbeid skal fremme forslag til løsninger… Eller som den berømmelige bonden, som hadde hesten sin på slankekur, men der dyret døde før kuren var avsluttet.
Les «Tanker i forbindelse med at jeg nå forlater læreryrket»
