FAG: MATEMATIKK
HER SVIKTER DET I BARNESKOLEN…
På samme måte som det tar tid å tilegne seg rundkjøringer, forbikjøringer, feltskifte og rygging, tar det også tid til å ta inn over seg det mest basale i matematikk. På samme måte som ved kjøreopplæringen, er det visse ting som ikke kommer på plass uten trening. Mye trening!
Men skal en lykkes som sjåfør, er det essensielt at en mestrer bilens funksjoner, at en er trygg på giring, kløtsj, bremser og andre instrumenter en får bruk for i ulike situasjoner, som. f.eks. de forannevnte disiplinene. Mengdetrening er løsenet, en aktivitet som går ut på å gjøre om igjen og om igjen og om igjen…
Slik også med matematikk. Jeg mener at mange grunnskolelærere – og til dels også foreldre – gjør noe fundamentalt galt når de i faget lar læreboken styre det som skal gjennomgås. At en lar «pensum» bestemme – og at en lar seg stresse av alle emnene og oppgavene en bør ha vært innom i løpet av skoleåret. Dette mener jeg er en feil, for det blir som med kjøringen; det er visse fundamentale egenskaper som må være på plass før en mestrer mer krevende og komplekse situasjoner; som rundkjøring, forbikjøring og rygging.
I matematikk kommer ikke kunnskapen og ferdighetene rekende på en fjøl. Det er ikke slik at en kan trykke på en knapp, så vips er gangetabellen på plass. Nei, den må pugges – læres utenat – terpes om og om igjen, til den sitter i sikringsboksen – fullstendig automatisert. Med en gang en hører et gangestykke, så vet en straks hva svaret er, fordi en har pugget at 7 · 7 = 49, 9 · 4 = 36, 8 · 9 = 72 osv. En har pugget det utenat, tatt seg tid til å få det inn under huden. Og her hjelper det ikke med en lekse eller ti, nei, her må det terpes og terpes og terpes – over alt, i alle situasjoner. Gjerne lekpreget – eller i bilen til og fra fotballtreningen, ved middagsbordet, på sengekanten… Små gangestykker som en stadig blir minnet om, fordi de er viktige for den videre utøvelsen av matematikk-faget.
Så la gå med at enkelte oppgavetyper må ligge enn så lenge, fordi det viktige er å få på plass gangetabellen som er så fundamental for mange andre oppgavetyper, som f.eks. divisjon.
Her er jeg ved sakens kjerne: Matematikklærebøkene må ikke styre aktiviteten i faget. Det primære i barneskolen er at de fire hovedregningsartene (+, – , : , ·) kommer på plass slik at en uten å fomle, kan regne slike oppgaver uten å måtte telle på fingre eller gruble lenge. De skal automatiseres – de skal dukke opp i minnet uten noen viderverdigheter. Mange ungdomsskolelærere hevder at hvis barneskoleelevene mestrer de fire hovedregningsartene (og da mener de «mestrer»), så kan lærerne på ungdomsskolen ta seg av resten av matematikken. En kan ikke mestre mer komplekse situasjoner i trafikken – uten at en har fått de grunnleggende teknikker og ferdigheter på plass – og har implementert dem under pannelappen, slik at en handler hensiktsmessig og rasjonelt i ulike trafikksituasjoner. Slik er det også med matematikk: Få på plass alt det grunnleggende først som sist. Ikke stress med alt mulig annet! Men husk; dette kommer ikke av seg selv; det må trening til! For i matematikkfaget er det nettopp slik at øving gjør mester. Skal en bli flink til noe, må det trenes og trenes og trenes!