Puslete skole

Jeg mener mange elever stimuleres til å bli underytere!

Ikke alt er som det bør være i norsk skole. Jeg vil først og fremst relatere påstanden til barneskolen, for det er den jeg har erfaring med. 

Jeg synes en del lærere blir for snille, ettergivende og puslete med tanke på hvilke krav som stilles til elevene.

Ta for eksempel lekser. Jeg opplever at leksemengden i barneskolen har avtatt over tid. Stadig flere stiller spørsmål ved leksenes legitimitet: Er de i det hele tatt nødvendig? Selv er jeg tilhenger av lekser, men ikke i for store mengder. Det handler om en gylden middelvei, en leksemengde som gjør at elever på mellomtrinnet i snitt jobber hjemme ca. tre kvarter til en time fra mandag til og med torsdag. Jeg har tro på lekser fordi disse ofte gir en god repetisjon eller en hardt tiltrengt drill/mengdetrening i emner som en arbeider med på skolen. Det handler om øving som gjør mester, at en må jobbe med en type oppgaver over tid, dersom en skal kunne få lærestoffet inn under huden…

Skolen blir litt for puslete iblant...

Noen lærere synes å undervise i den formening at bare emnet har vært gjennomgått – eller nevnt, så er det også forstått. Men slik er det selvsagt ikke.

Store individuelle forskjeller gjør at innlæringsprosessen oppleves uensartet. Ulikt intelligensnivå og oppfattelsesevne, og ikke minst lærerens formidlingsevne, gjør at lekser ikke blir noen rettferdig greie. Derfor praktiseres tilpasset opplæring, noe som heller ikke er helt enkelt. Det fins en rekke utfordringer, mange elever med ulike forutsetninger, og alle skal ha undervisning (herunder også lekser og leksemengde) tilpasset hver enkelt. Dette blir en svær oppgave, ikke minst når det er snakk om såkalte baseskoler eller åpne skoler med mange elever på trinnet. John Hattie, den new zealandske guruen som har en mening om det meste innen skolen, sier at klassestørrelsen er underordnet. Det er andre faktorer som betyr mer, ikke minst læreren selv. Men antall elever som lærerne må forholde seg til i skolehverdagen, er etter min mening på ingen måte underordnet. Det kan fort bli for mange elever i klasserommet…

Jeg hevder at mange skoleelever i Norge indirekte oppmuntres til å bli underytere, ikke fordi det nødvendigvis er deres egen feil, men fordi læreren blir for puslete når det gjelder å stille krav til elevene. Alt for mange blir f.eks. ferdig med hjemmearbeid/lekser i løpet av få minutter…  

Ofte er det lite eller ingen ting å bryne seg på rent faglig, oppgavetyper eller problemstillinger hvor elevene må bruke vidd og visdom for å kunne svare relevant – ikke bare finne frem til et eksakt fasitsvar…

Min opplevelse er at leksearbeid generelt hadde en større plass før. Nå kan skolehverdagen litt for ofte fortone seg som litt for enkel – litt for lett – og litt for uforpliktende. 

La andre få vite om dette innlegget..