Pilegrimsveien. Hele kroppen verker. Men det er verst de første to dagene… (Del 2)

Pilegrimsveien er tydelig merket med piler og kamskjell. I år (2012) synes jeg det er flere pilegrimer enn tidligere. Noen er troende, andre er det ikke. En trenger ikke være religiøs for å vandre Camino de Santiago. (Foto: Vigdis Asmervik Taule)

 PILEGRIMSVEIEN EUROPAS FØRSTE KULTURVEI

Vigdis Asmervik Taule har gått pilegrimsveien Santiago de Compostela fire ganger. Hun har også skrevet bok om pilegrimsvandringen: "Den varme veien".Det var et fjernsynsprogram som gjorde at Vigdis Asmervik Taule fikk interesse for pilegrimsveien til Santiago de Compostela i Spania. Hun pakket sekken og dro av sted alene. Turen satte sine spor, både i hjertet og på papiret. Vigdis skrev bl.a. tekster om det hun opplevde, og folk hun møtte på vandringen sin. Dette ble til en bok: Den varme veien” der hun skildrer gledene, friheten, ting hun så langs Camino de Santiago. Tekstene får en til å forestille seg livet langs veien. Forhåpentlig vil de som har vært der,  kjenne seg igjen, samtidig som boken kan inspirere andre til å følge ruten. Vigdis Asmervik Taule er andre gjesteskribent på johnsteffensen.no

 

Når de kommer frem til Santiago, viser de stemplene og får utlevert et Compostela, et slags diplom

 

AV VIGDIS ASMERVIK TAULE   /   Del 2

Pilegrimsveien er tydelig merket med piler og kamskjell. I år (2012) synes jeg det er flere pilegrimer enn tidligere. Noen er troende, andre er det ikke. En trenger ikke være religiøs for å vandre Camino de Santiago. (Foto: Vigdis Asmervik Taule)

Jeg fortalte i del 1 om Jaqueline fra Nederland som jeg slo følge med i to dager, og at det er slik det ofte er på pilegrimsveien; man møtes, og skilles, hele tiden…

Jeg syns her er flere folk enn sist jeg var her, som var i 2009. Så er da også veien populær, antall pilegrimer øker hvert eneste år.

Og det er ikke bare meg som kommer tilbake igjen og igjen. Det oppstår et samhold, vi deler noe, vi er rett og slett en flokk med begeistrede mennesker som går, sånn jeg ser det. Ulike, og med forskjellige beveggrunner for å være her.

Mange er religiøse, flere er det ikke.

Ingen av oss er dronninger av motbakker

Terrenget er meget kupert denne første dagen, og vi er ikke dronninger av motbakker verken Jaqueline eller jeg. Det er bare å ta seg tid! Det går så fort som det går.

Etter cirka en mil dukker Viscarret opp, en veldig liten landsby der flere pilegrimer har slått seg ned i en bar for kort hvile og litt drikke eller mat. Det har begynt å regne når vi gjør det samme.

De fargerike koreanske ungdommene som teller fem, forlater baren i det vi ankommer. Sam fra Boston er her. Den spanske gjengen med middelaldrende par er her. Portugisiske Diego sitter ved et bord og prater ivrig på engelsk med noen jeg ikke har sett før. Den franske damen vi etter hvert deler bord med, kan jeg ikke kommunisere med. Fransk har jeg aldri lært, hun skjønner ikke engelsk.

Det er ennå noen dager til jeg skal komme til å treffe Tamtara fra Israel, kanadiske Eileen som har sin barnedatter med, skotske Joe, de spanske brødrene Pedro og Javier fra Madrid, og Jennie som er kommet helt fra Australia. De kan alle gi god grobunn for tekster som vil bli skapt når jeg kommer hjem igjen. Møtene er gode her, tingene jeg ser og opplever annerledes.

Mitt compostela for pilegrimsveien henger i glass og ramme

Pilegrimsveien er meget variert. Her fra en gate i Viana (Foto: Vigdis Asmervik Taule)Jeg hører et belgisk par be barvertinnen om stempel i pilegrimspasset. Noen samler så mange stempler de kan, mens de fleste sørger for stempel bare der de overnatter.

Når de kommer frem til Santiago, viser de stemplene og får utlevert et Compostela, et slags diplom, eller bevis på at de har gått.

Jeg trenger ikke det. Mitt compostela henger i glass og ramme på veggen hjemme. Likevel samler jeg stempler jeg også. Mange av dem er meget dekorative, og blir til minner, vakre suvenirer fra turen.

Jaqueline har bestilt overnatting på et herberge i Zubiri. Jeg bestemmer meg for å slå følge. Det er så vidt jeg klarer å gå over broen som leder inn til den vakre byen. Hele kroppen verker. Men det er verst de to første dagene!

Dette herberget har enkeltrom, og ikke bare sovesaler som de fleste overnatter i.

Senere går vi ned i restauranten for å spise. Det blir det beste måltidet på hele turen. Og antagelig den beste samtalen. 

NB! Serien om pilegrimsvandringen fortsettes om noen dager. Sjekk også forfatterens egen webside: www.denvarmeveien.net  Der fins også mer stoff om hennes bok om pilegrimsveien: «Den varme veien». Alle Vigdis Asmervik Taules artikler fra pilegrimsveien samles under taggen Pilegrimsveien. (Se «tagged with» lenger ned på denne siden.)

Les tredje og siste reisebrev fra pilegrimsveien til Santiago de Compostela her

Sjekk også andre reisebeskrivelser på dette nettstedet. Klikk på lenkene på neste linje:

Makeløse Madeira   –   Langweekend i Roma   –   Europas best bevarte middelalderby   –   Travelogues (Reisebrev på engelsk)   –   Min erfaring med Oska-Travel   –   Når du skal fly

La andre få vite om dette innlegget..