Toboggans en eventyrlig opplevelse

Tobogganførerne venter på nye turister som vil dra med tresleder nedover den blankskurte asfalten fra Monte (foto: johnsteffensen.no)

Toboggans Monte-Funchal  – Reisebrev nr. 10

Flere Madeira-reisebrev: 1: Makeløse Madeira  2: Fra mystisk øy til ferieperle  3: Funchal; en fargerik blanding av likt og ulikt  4: Madeirabroderi erobret verden  5: Uforglemmelig aften  6: Nonnenes dal. Stedet Gud gjemte  7: Madeiravin – en tilfeldig oppfinnelse   8: Utflukter på Madeira.   9: Opplevelsesrike Madeira – full av kontraster.

Toboggans, Madeiras berømte transportmiddel, ikke for pyser…

Tekst og fotos: John Steffensen 

Tobogganførerne venter på nye turister som vil dra med tresleder nedover den blankskurte asfalten fra Monte (foto: johnsteffensen.no)Madeiras kurvsleder, toboggans, er nesten like berømte som gondolene i Venezia. En kan ikke ha besøkt den vakre Atlanterhavsøyen uten å ha fått med seg sledeferden fra Monte og et par kilometer nedover stupbratte bakker og smug i retning mot Funchal.

Farkostene er kjent som «The Monte toboggans», og det dreier seg om en kurvstol med meier som styres av to menn – reglementert utstyrt, dvs. uniformert med hvite skjorter og bukser, stråhatter og spesialsko.

For det er litt av et ansvar de påtar seg, toboggansførerne som suser med turister nedover de bratte bakkene fra Monte. Her går det unna, og enkelte steder dukker det også opp andre kjøretøyer i veibanen; biler, motorsykler, drosjer… Turistene, for det er dem anordningen er myntet på, er helt prisgitt de uniformertes kyndighet og evne til å styre den besynderlige farkosten. Det er så vidt vi går klar av murer, bilskjermer og grøftekanter, og toboggansførerne synes å ha en klar formening – og ikke minst betydelig kompetanse, om hvordan kurvstolkjelkesleden skal manøvreres. En flott opplevelse (uten noen form for sikkerhetsanordninger, hjelm e.l.) som en absolutt bør unne seg når en besøker Madeira.

Lunsjtid. Tobogganførernes hatter og vesker henger på utsiden av kafeen. (foto: johnsteffensen.no)Monte toboggans ble introdusert i 1846, og fremdeles er dette god butikk som sysselsetter mange maderianere. Det koster rundt 20 euro per tur alt etter hvor mange som skal transporteres samtidig. Er man to blir det billigere per hode.

Toboggans for turister

Toboggans har aldri vært benyttet til noe annet enn turisttransport. Dette er en rendyrket turistattraksjon, et «must» når en besøker Funchal hvor etablissementet holder til. Sledene transpores opp igjen til godt og vel 500 moh med lastebil. Så er det på an igjen. Nye heseblæsende nedoverturer med spente turister som elsker asfaltkanefarten uten hest og snø….

På Monte fins et nydelig kapell som jeg vil presentere senere. Dessuten en botanisk hage og diverse sommerboliger – pluss vanlige boliger. Opprinnelig var det sosieteten som holdt til her, bl.a. i sine herskapelige «quintas».  

En kan komme til Monte med gondolbane, buss eller taxi. En kan selvsagt også gå, men det er et stykke vei opp. Taxi er ikke dyrt. Det går an å avtale pris på forhånd. Vi fikk mange tilbud og betalte 12 euro for transport opp fjellsiden.

Egentlig en absurd ide; en kurvstol på sleder trukket og styrt av to uniformkledde menn. (fFoto: johnsteffensen.no)Til Monte var det en gang i tiden også en fløybanelignende installasjon, en kabelbane. Dette toget holdt det gående fra 1893 til 1943 da man la ned virksomheten.

 

 

 

Toboggans rene søndagsturen i forhold til det som ventet oss etterpå…

Det hører med til historien at når toboggans ferden er avsluttet, er det fremdeles diverse kilometer ned til sentrum av Funchal. Det er ganske bratt utfor, og har man gode bein, bør det gå greit å spasere. 

Dersom en ikke ønsker å bruke apostlenes hester, fins det mange drosjer i området. Også her går det bra å prute på prisen. Sjåførene er imidlertid ganske pågående, de vil gjerne tjene seg noen euro.

Selv valgte vi en ung sjåfør med en litt gammel Mercedes med splitter nye bremser. Dette siste er vi glade for, fordi sjåføren råkjørte nedover de stupbratte og svært trange smugene som om han skulle hatt styggen sjøl i hælene. Vi var vettskremte passasjerer. Taxien suste av sted i en vanvittig fart, en vill ferd som fikk kanefarten til å fortone seg som rene søndagsturen.

Da vi kom ned til sentrum, sa jeg til drosjesjåføren: «Dersom jeg hadde kjørt slik som du gjorde nå, i det landet jeg kommer fra, hadde jeg mistet lappen.» Da svarte han kontant tilbake: «Det hadde jeg også…!»

[button link=»https://johnsteffensen.no/2012/06/makelose-madeira/» size=»large» color=»purple»] Klikk her for første Madeira-reisebrev[/button]

 

 

Tekst og fotos: John Steffensen

Flere Madeira-reisebrev: 1: Makeløse Madeira  2: Fra mystisk øy til ferieperle  3: Funchal; en fargerik blanding av likt og ulikt  4: Madeirabroderi erobret verden  5: Uforglemmelig aften  6: Nonnenes dal. Stedet Gud gjemte  7: Madeiravin – en tilfeldig oppfinnelse   8: Utflukter på Madeira.   9: Opplevelsesrike Madeira – full av kontraster.  Pluss dette reisebrevet: Madeiras berømte transportmiddel: Toboggans.

Fra startområdet på Monte (Foto: johnsteffensen.no)

La andre få vite om dette innlegget..