Juleminne: Kakemenn og kakemenn, fru Blom, det var forskjell på sånt… Stor forskjell!

Juleminne. På johnsteffensen.no

  


JULEMINNE

 

Kakemenn – Et etterlengtet førjulstegn

 

kakemenn aaJeg har tidligere delt en del juleminner med dere, fortalt om ting og hendelser jeg husker fra den gang jeg var liten kjuagutt på 50-tallet. Dagene før selve julekvelden sneglet seg av gårde. Det var så mye som sto på ønskelisten, og dagene ble ekstra lange oppunder jul. La gå med at butikkene hadde langåpent den siste uken før julaften, men det var ikke derfor innspurten ble dryg. Nei, det var alle forventningene som gjorde meg rastløs og utålmodig. Hvor mange dager var det igjen nå, mon tro…?

De første tegnene på at julen nærmet seg, var når byen ble pyntet med juletrær, stjerner, granbar og julelys. Det var som regel den samme pynten som hadde vært brukt tidligere år, men hva gjorde vel det? Det var jo slik det skulle være. Tradisjon må vite…

Som det at det kom kakemenn i butikkene. Ikke på supermarkedet, for den slags eksisterte ikke, men hos bakerne eller i konditoriene. Siden jeg bodde midt i Bergen sentrum, like ved Vågen, var det flere brødutsalg å velge mellom: Martens, Jørgensen og Ladegården var alle innenfor en radius på 100 meter. Den lille kjuagutten hadde god greie på kakemenn. Jeg husker at jeg ikke kunne fordra baker Jørgensens kakemenn. Det var to grunner til det; utseendet og smaken. Kakemennene til Jørgensens bakeri var preget av hastverk. Dekoren (hvis den i det hele tatt kunne kalles dekor) var virkelig dårlig utført. Hos Jørgensen lå «identiteten» i selve kakeformen. Det gikk greit å se forskjell på en gris og et menneske, men dekoren, det som skulle forestille ansikt, nisselue eller klær, var alltid like dårlig utført; hastig og lystig. Jørgensens kakemenn var ikke noe å skrive hjem om, deigete, grove og slurvete som de opplevdes.

Ladegårdens kakemenn derimot var mye bedre – og ikke minst penere utført. Her hadde en gjort seg mer flid med dekoren, og kakemennenes utseende appellerte til så vel øyne som munn. Absolutt godkjent!

Men favoritten var nok kakemennene til baker Martens. De var omtrent like fine å se på som Ladegårdens, men de var enda litt bedre (dvs.søtere). Men jeg har en følelse av at Martens sine kakemenn fikk et ekstra pluss fordi kjuaguttens favorittbrød fremfor noe var Martens sitt langebrød. Ingen over – ingen ved siden! Og det gikk ikke an å lure meg heller, for Martens sine langebrød hadde en spesiell skorpe med riflet mønster, noe ingen andre bakerier hadde maken til. Så når skivene stammet fra baker Martens sitt langebrød, var dette toppen av lykke. Dermed ble det vel også slik at kakemennene til Martens profiterte på at den samme bakerens langebrød var så populære. 

Rart er det  å tenke på at så vel langebrød som kakemenn ikke lenger vekker noen vellyst, matlyst eller gode assosiasjoner hos en godt voksen mann. Kakemenn opplever jeg i dag som kvalmende søte – langebrødene deigete og tørre. Rart hvordan smaken forandrer seg… I dag er det bakverk som jeg ikke kunne fordra som liten gutt, som er det klart foretrukne. I så måte er jeg vel neppe alene…  

Juleminne: Les flere juleminner her.

La andre få vite om dette innlegget..