En uforglemmelig opplevelse
Å gjøre noe godt overfor et annet menneske, bare fordi du bryr deg eller har lyst til å glede noen, gir en helt spesiell følelse…
Det trenger ikke være noe stort, det kan være en bukett blomster, et uventet kyss, et klapp på skulderen, en symbolsk gave… Kanskje det å ringe til noen og spørre om hvordan det går, noe som kan bli opplevd som en uventet og fin opplevelse. At du gjorde en tjeneste som ingen hadde bedt deg om eller forventet at noen ville gjøre, bare noe du gjorde fordi du hadde lyst. Ikke fordi du skulle være en helt eller hadde et vikarierende motiv for handlingen…
Noen ganger møtes vi med ordene ”Tusen takk, men det behøvde du ikke å gjøre…!”
Det som ikke er nødvendig, er like fullt viktig! Det binder oss sammen og gjør kjærligheten følbar.
For mange år siden deltok jeg på et fire ukers rullende lederseminar i Europa. Vi dro fra land til land, opplevde ulike folkeslag, kulturer og samfunnssystemer, samtidig ble vi kurset i ledelse. Mot slutten av turen kom vi til Mariasøstrene i Darmstadt. I deres kloster skulle vi bo i seks dager.
Dette ble en unik opplevelse som satte dype spor. Blant alle de sterke inntrykkene ble velkomsten i klosteret uforglemmelig. Da vi hadde parkert bussen innenfor klostermurene, steg fire nonner inn til oss. Jeg har aldri møtt mennesker som til de grader utstålte kjærlighet og varme. Vi hadde aldri sett hverandre før, men vi ble tatt imot som om vi skulle være deres aller kjæreste barn, ønsket og savnet. Ømheten, gleden og varmen de utstrålte, var så intens at ingen oss ble upåvirket av det.
Jeg vet ikke hva det var som gjorde hendelsen helt spesiell. De var jo bare seg selv… De hadde ingen gaver til oss, ingen kyss eller varme klemmer… Like fullt slo det gnister mellom oss fordi de utstrålte en lykke, en forventning, en glede og en kjærlighet som overgikk alt vi noensinne hadde opplevd.
Kjærligheten er en kraft som setter oss i stand til å yte sitt beste for andre og å overvinne oss selv. Uten kjærlighet er verden en ørken…