Øyeblikk
Dagen i dag er morgendagen du drømte om i går…
De fleste av oss tar det for gitt; vi får en ny dag i morgen – en dag med blanke ark og fargestifter til. Slik har det jo alltid vært siden vi ble født; en ny dag erstatter den som var. Øyeblikkene låner vi bare, og før vi vet ordet av det er øyeblikkene blitt forvandlet til fortid. De er lagt bak oss.
Ingen har tiden i sin hånd
Vi oppfører oss imidlertid som om vi har all verdens med tid, som om vi selv kan bestemme hvor lenge livet skal vare. Men ingen har tiden i sin hånd. Det lille livsuret tikker og går, men hvor lenge urverket inni oss varer, vet ingen. En dag ringer det – og da stanser uret…
Hjertet mitt måtte stoppes
Da jeg skulle hjerteopereres, skjønte jeg at operasjonen var et risikoprosjekt. Det meste kunne gå galt. Selv om legene ga meg godt håp, visste jeg at hjertet måtte stanses for at legene skulle få gjort jobben sin. Men ville de få hjertet til å slå igjen? Kom jeg til å våkne igjen etter at hjertet hadde vært avslått i 90 minutter? Moren til en kamerat døde under en tilsvarende operasjon. Nå var det jeg som skulle til pers. Med kalkulert risiko: 1% dødelighet. En av hundre…
Kostbare sekunder
Øyeblikkene legger vi bak oss, og resultatet av våre levde liv blir øyeblikkene slik vi opplevde dem. Mange tomme øyeblikk gikk inn i fortiden, kostbare sekunder som aldri kan hentes fram igjen for å fylles…
Derfor lev som om hver dag er den siste. La aldri solen gå ned over din vrede. Sørg for at det alltid gror blomster i ditt plogjerns spor. Hver dag er en sjelden gave – en skinnende mulighet. Bruk den… og fyll øyeblikkene!
I dag er ikke som i går. Ikke i morgen heller…
Les også: En dag vil du våkne opp