Rooibos – den velgjørende og helsebringende teen

Rooibos-te er tydelig rød-oransje og har en markant duft. (Foto johnsteffensen.no)

Rooibos-te skal være velgjørende og helsebringende

I Sør-Afrika kalles den for «Mirakel-teen»

Jeg har tidligere fortalt om min usedvanlig spreke nabo (snart 80 år) som er overbevist om at nøkkelen til hans gode helse er den sørafrikanske rooibos-teen som han daglig har drukket i 20 år. Det er godt mulig at denne teen som de innfødte i Sør-Afrikas fjellområde for mer enn 300 år siden begynte å lage varmtvannsuttrekk av, har hatt en svært positiv effekt på min aktive, vitale og sunne nabo. Sjekker en på nettet, fins det mye postiv omtale av rooibos-teens velgjørende egenskaper, enten som god morgendrikk, tørsteslukker om dagen – eller som avslappende drikk før sengetid. 

Rooibos-te er tydelig rød-oransje og har en markant duft. (Foto johnsteffensen.no)Mange innfødte i Sør-Afrika kaller rooibos-te for «mirakelteen», de mener den har helbredende kraft. Interessen verden over for rooibos-teens mange sunne egenskaper har økt kraftig de siste tiårene. Det påstås at rooibos-te kan hjelpe ved allergier, søvnproblemer, fordøyelsesproblemer, hodepine samt en rekke andre plager. Vitenskapelige studier fins det lite av – enn så lenge. 

Utmerket mot kolikk

I 1968 gjorde en sørafrikansk kvinne, Annekie Theron, en spennende erfaring. Hun oppdaget at rooibos-te lindret hennes babys kolikk. Fordi det ikke fantes noen skriftlig dokumentasjon om rooibos-teens gode egenskaper, begynte Theron selv å eksperimentere på babyer som var plaget med kolikk og allergier. I 1970 publiserte hun sine funn i boken «Allergies – an Amazing Discovery» der hun konkluderte med at rooibos hjalp kolikkbarn. Hun patenterte samtidig et rooibos-ekstrakt som blir brukt i kosmetiske produkter. 

Sørafrikanske leger anbefaler i dag rooibos mot barnekolikk, og babyene gis rooibos-te fra tåteflaske. Teen demper krampene, bedrer fordøyelsen og gir en dyp og god søvn for barnet. Også voksne med oppblåst mage, anbefales å drikke rooibos-te. Teen smaker like godt når den drikkes kald, og drikken kan i nesten alle sammenhenger erstatte melk.

Rooibos-te med mange bonuseffekter

Det fins nesten ikke garvestoffer i rooibos-te, og dermed påvirkes ikke jern- og proteinopptaket i tarmen. Rooibos-te gir heller ingen halsbrann eller forstoppelse. Blant mange andre bonuseffekter er rooibos-teens høye innhold av kalsium som bidrar til å styrke tenner og beinbygning. Sink og magnesiuminnholdet gir en frisk hud samt et velutviklet nervesystem. Rooibos-te skal dessuten ha god effekt når den påføres huden på bleieutslett, eksem og hudallergier. En japansk studie viser at rooibos kan hjelpe til med å bekjempe virus. Den reduserer likeledes opphovninger og kan brukes mot ledd- og muskelsmerter. Dyreforsøk indikerer at rooibos har krefthemmende egenskaper.

Inneholder mange antioksidanter

Mange hevder at frie radikaler, dvs. ustabile molekyler som har mistet et elektron, er blant det som kan skade cellenes DNA. Dette kan bl.a. føre til kreft. Frie radikaler gjør også skade i blodet ved at dette oksiderer, noe som fører til avleiringer i blodårene, hjerteinfarkt og hjerneslag. Forskere har funnet ut at antioksidanter er nyttig for organismen, fordi antioksidantene binder seg til de frie radikalene før de gjør skade. Mange antioksidanter med forskjellige kjemiske egenskaper er trolig nødvendig for at alle kroppens celler og væsker kan beskyttes, slik at skadelig oksidasjon ikke får fremme sykdomsutvikling.

Undersøkelser bekrefter at rooibos-te inneholder et stort antall antioksidanter, både flavonoider og fenolsyrer. Dette er antioksidanter som begge synes å bekjempe frie radikaler. 

Det gjenstår å finne ut hvilke antioksidanter i rooibos-teen som absorberes av kroppen, og hvor mye te som trengs for at effekten skal kunne måles.

I mellomtiden fortsetter mange å nyte sin rooibos-te, drikken som sør-afrikanere har brukt i hundrevis av år, «mirakelteen» som synes å ha mange gode og velgjørende egenskaper. Noe også min spreke nabo kan være et godt eksempel på…

En del av bakgrunssopplysningene er hentet fra Urtekilden. 

La andre få vite om dette innlegget..