Middelhavskosthold er variert og smakfullt. Et slikt kosthold består bl.a. av frukt og grønt. Les om hvor mye – og hvordan.
Del 1 – Frukt og grønt
Såkalt middelhavskosthold anbefales som medisin mot hjertesykdom, både forebyggende og etter at man er blitt diagnostisert med hjerte- og karsykdom. Middelhavskosthold er godt dokumentert og fungerer fint i hverdagen fordi det oppleves både variert og smakfullt. Dette er mat som det lett går an å venne seg til, ikke minst fordi det smaker fortreffelig.
Mange kan bli vel fanatiske når det gjelder mat, enkelte bortimot asketiske. Middelshavskosthold er på ingen måte ekstremsport, men det er hjertesunt og velsmakende.
Denne gangen fokuseres det på frukt og grønnsaker. Alle mener at inntaket av frukt og grønt trygt kan økes. I så fall er det lurt å tenke variasjon for at man skal få i seg så mange ulike antioksidanter og sporstoffer som mulig. Ekspertene anbefaler 4 til 5 enheter daglig. 1 enhet er det samme som 1 nevestørrelse; dvs. 1 pære, 2-3 tomater, en klase druer, 1 eple etc. Det er også viktig at det dreier seg om både frukt og grønnsaker. Husk at grønnsaker som vokser over jorden, har mindre karbohydrater enn andre grønnsaker. Derfor bør noe av det grønne være i den kategorien.
Grønnsaker kan spises rå, eller de kan varmes opp slik at de byr på tyggemotstand. De skal aldri kokes ihjel. Det er en fordel å øke innslaget av linser og bønner i maten, dermed spiser man mindre kjøtt. Frosne grønnsaker er fullverdige ernæringsmessig, og i dag kan slike grønnsaker oppleves svært velsmakende, særlig hvis de er ferskdampede.
Diabetikere bør nøye seg med noe mindre frukt enn det som er nevnt over.
Les også neste del i serien: Kjøtt
Tekst: John Steffensen. Foto: Louis Hansel / Unsplash
