Lav hvilepuls kan gi atrieflimmer

Atrieflimmer er ikke dødelig, men plagsomt…

Unge mennesker som trener ekstremt mye, og som presser kroppen veldig hardt, kan pådra seg atrieflimmer som følge av all treningen.Atrieflimmer (forkammerflimmer) er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen, hvis vi ser bort fra det å ha ekstraslag. Atrieflimmer er ikke dødelig, men det er plagsomt. Det kan virke som om hjertet slår ”hulter til bulter”.    

I følge seksjonsoverlege Per Ivar Hoff ved Haukeland universitetssjukehus er det ca 70 000 som plages av atrieflimmer i Norge. Mange finner tilstanden ubehagelig, men ikke alle merker at hjertet stadig endrer rytme. Pulsen blir ujevn og hurtig, noen kjenner hjertebank, og det kan bli nødvendig å bremse pulsen med medisiner. Tungpustethet kort tid etter at flimmeret har startet kan også forekomme, mens andre kan gå i uker før pusten blir merkbart tyngre. Dersom en merker pulsubehag, bør en oppsøke fastlege for å få tilstanden utredet nærmere.    

Forekomsten av atrieflimmer øker med alderen. I følge Hoff har ca 10% av alle nordmenn over 80 år atrieflimmer. Før 60-årsalderen har under én prosent atrieflimmer. Unge mennesker som trener ekstremt mye, og som presser kroppen veldig hardt, kan pådra seg atrieflimmer som følge av all treningen. Lav hvilepuls disponerer nemlig til atrieflimmer. Flimmeret opptrer sjeldent under konkurranser eller i hardtreningsøktene, men starter gjerne når kroppen hviler – f.eks. om natten. En studie viser at hele 15 til 18% av deltakerne i Birkebeinerrennet har atrieflimmer!

Ofte går atrieflimmer tilbake til normal rytme av seg selv innen ett døgn. Dersom anfallet blir langvarig, og ikke går tilbake av seg selv, kan hjertet ”sjokkes” til normal rytme. (Dette kalles elektrokonvertering) .                       

Mange mennesker har kronisk atrieflimmer som alltid er til stede. Særlig gjelder dette for eldre. At hjerterytmen stadig veksler mellom normal rytme og atrieflimmer kan være ganske slitsomt, mer slitsomt enn kronisk flimmer. De aller fleste med kronisk atrieflimmer forteller ofte etter et år at de ikke lenger merker noe særlig til rytmeforstyrrelsen.                       

Det finnes medisiner not atrieflimmer, medisiner som motvirker anfallene og som bremser hvor raskt hjertet slår. Atrieflimmer gir mangedoblet risiko for blodpropp i hjernen (dvs. hjerneslag). Antikoagulasjonsbehandling gir imidlertid god beskyttelse mot dette. De fleste gis Marevan, men Albyl-E evt. Aspirin kan også brukes, særlig på yngre personer.                      

I sjeldne tilfeller kan yngre mennesker med anfallsvis atrieflimmer få behandling hvor området som lager flimmer blir ”brent” bort (ablasjon).                       

                   

La andre få vite om dette innlegget..