Langvarig stress har mange skadevirkninger…

Stress-symptomer – hva er det egentlig?

Utbrenthet eller det å være utladet, er en form for depresjonListen er lang, for det fins en mengde indikatorer på at en er stresset. Selve ordet «stress» stammer trolig fra metallurgien der uttrykket beskriver prosessen ved at en metallplate utsettes for belastning til den knekker/eller gir etter.

I hverdagen kan stress gi seg utslag i mangel på konsentrasjon, rastløshet, tørrhet i munn og hals, følelsesmessig ustabil, iriitabel, trang til å trekke seg vekk, tretthet, hjertebank, skjelving, svettetokter, mageproblemer, manglende appetitt, hodepine (migrene), nakke- og ryggsmerter, stamming, økt bruk av alkohol, tobakk og medisiner. Med andre ord en svært innholdsrik liste som har det til felles at det ikke er godt for organismen – i hvert fall ikke hvis stress-situasjonen vedvarer over tid.

Forskning viser at sosialt stress (som f.eks. sterke følelsesmessige konflikter) trigger hjernen mer enn vi er klar over. Et klassisk eksempel her er arbeidskonflikter. Dersom en utsettes for flere stress-situasjoner samtidig, øker risikoen for at en kan bli psykisk syk av det. De fleste av oss mestrer en stress-situasjon. To situasjoner går også greit for majoriteten, men oppstår det enda flere stressforhold samtidig – og de vedvarer – øker sjansen for at en blir syk av det. Reaksjonene kan være at en blir grepet av angst (får panikk), at en blir apatisk (får en slags «frys»-reaksjon på samme måte som dyrene gjør, når de utsettes for fare), mange blir nedfor (dvs. deprimerte) eller irritable/aggressive. Utbrenthet (eller det å være utladet) er en form for depresjon. Et ungt menneske (20 – 30 års alder) som rammes av dette, trenger gjerne ett år på å stable seg på beina igjen. En femti-åring trenger 4-5 år for å finne tilbake til sitt gamle jeg.

I følge psykolog Svein Folmo ved Krokeide rehabilitering har fysisk aktivitet aldri kurert depresjon. Derimot er fysisk aktivitet en av de beste stressmestringsmetodene som fins. Folmo fremholder også at forskning viser at hjertesykdommer har mest sammenheng med arbeidsforhold. Det er også dokumentert at kvinner og menn stresser ganske likt gjennom dagen, men at kvinner ofte får en stigning i stresskurven etter kl. 20 om kvelden, da mange av dem gjerne sitter og prater i telefonen, og lar seg involvere i andres problemer også…

Når et menneske opplever stress, utløses en rekke kroppslige reaksjoner ved at det frigjøres «stress-hormoner». Disse påvirker pusterytmen, muskulaturen, mage og tarm – og ikke minst hjerte og kar. Vedvarende stress øker risikoen for blant annet infeksjonssykdommer og hjerte- og karlidelser.

La andre få vite om dette innlegget..

2 Kommentarer På “Langvarig stress har mange skadevirkninger…”

  1. Interessant 🙂 dette med å stresse. Yngste datteren vår, når hun stresser slår det ut i ¨magevondt», hun har magesår og er bare 20 år, ikke bra :-/ .
    For egen del stresser jeg mer igjennom dagen enn på kvelden 🙂 Stressnivået mitt senkes på kvelden 🙂 Lite å få gjort med det som ikke er gjort 🙂 Det kommer en dag i morgen, og i mål kommer man alltid 🙂

Kommentarer er steng.