En tid for alt
#hagedagbok #snakkomhage #johnshagedagbok
Ennå er det noen uker der man kan få gjort mye grunnleggende i hagen på en forholdsvis enkel måte. Men etter hvert som temperaturen stiger og dagene blir lengre, eksploderer også de vekstene man helst ikke vil ha i sin hage, for eksempel ugress.
Når du går gjennom et boligområde en vakker sommerdag, og blir oppmerksom på en og annen bugnende og svært elegant hage, tenker du gjerne at sånn vil jeg også ha det! For alle blomstene, plenene, grusgangene, krukkene, amplene, vanndammen, terrassen, hellene, pergolaen etc. er et imponerende skue, velstelt og vakkert som det er. Men det gjør seg ikke selv, det ligger mange timers arbeid bak.
Jeg vet om en hage ikke så langt fra der jeg bor, som er så flott at det kommer busslaster med hageinteresserte som vil oppleve prakten sommerstid. Dette er mennesker som er over gjennomsnittet glad i hage, og som gjerne vil oppleve hva andre får til og få ideer til hva de selv kan gjøre, samt få gode råd av de som bor der. I nevnte hage deler ekteparet hageinteressen fullt ut. Begge steller i hagen fra tidlig til seint. Slik har det vært i mange år, i flere tiår.
Men etter hvert som man blir eldre, blir arbeidsøktene ofte kortere. Kanskje begynner man å redusere det området som man aktivt steller, og snart krymper hagen litt. Eiernes fysikk blir også en utfordring, man har ikke lenger like lett for å bevege seg, ryggen er vond, hofter og knær verker, og bevegelser man gjorde før med største letthet, er nå utenfor rekkevidde.
Les også 1. hagedagbok: Bortkastet formue?
Så starter forfallet i hagen, og den hageinteresserte må tilbringe mer og mer tid innenfor stuevinduet, der han eller hun trolig gremmes over alt som skulle og burde ha vært gjort, men som man ikke lenger orker å ta tak i. Livsverket forfaller…
Så kan det være at hageeierne ikke orker mer og kjøper seg leilighet uten annet en balkongkasse, noen ampler og et par krukker. Mens de sitter der i leiligheten, drømmer de kan hende tilbake til sin fordums oase som de hadde så mye glede av gjennom et langt liv. De vet ikke om de orker å ta en tur til sin tidligere adresse for å se hva de nye eierne har gjort med hagen. Kanskje har de nye har helt andre interesser enn hagearbeid, og har fylt tomten opp med diverse biler, sykler, reservehjul og reserve-reservehjul, skrot, gamle vinduer, dører, planker, fritidsbåt, etc.
Les også 2. hagedagbok: Hagedrømmer
Og hagen…? Den ser ikke ut! Den har naturen for lengst tatt tilbake. Nettopp derfor er det kanskje greiest for de som lå på alle fire og gravde i jorda fra morgen til kveld, å la det bli med den hagen de fikk så vakkert til. Og ikke ta inn over seg at de nye huseierne ikke hadde blikk for det samme – og delte de forrige eiernes genuine interesse for hagearbeid. Det er en tid for alt…
Foto øverst på siden: Noor Sethi / Unsplash
