Spirer til liv.
Ut i min hage – 2
Det er lett å gå bananas med såing av frø, og plutselig har man mange flere småplanter enn man har plass til. I så fall kan man gi bort til noen som ikke har, og/eller ha noen i bakhånd i tilfelle snegler o.l. spiser av de som ble plantet ut. Ikke glem at frø kan holde seg i mange år, bare du sørger for å lagre dem riktig. Frø som har gått ut på dato, fungerer også senere. Gamle frø vil ha en lavere spireevne slik at det som står angitt på pakken, ikke nødvendigvis gjelder for frø som er på overtid. Men da er det bare å så flere i hver potte, så ser du snart hvor mange planter som titter frem.
Det fins mye du kan så i, og det behøver ikke være kostbare plast- eller fiberpotter. Det viktigste er at det fins en form for drenering, f.eks. en åpning i bunnen. Papir- og fiberpotter tørker opp raskere, fordi de slipper fuktighet ut gjennom veggene. Det anbefales ikke å så små frø i alt for store potter, det er mye bedre å plante om til større potter senere. Etter en tid skal småplantene ut i min hage når faren for nattefrost er over – og plantene har vært gjennom en ukelang tilvenningsprosess slik at overgangen til sol, vind og regn ikke blir for stor.
Les også “Bruk av aske i hagen”
Det er viktig at man bruker såjord i starten. Såjord inneholder en del sand, og den har lite næringsstoffer og få eller ingen klumper. Ikke bruk vanlig blomsterjord eller jord fra hagen, den inneholder ofte for mye næring for frøplantene, noe som fører til at de små røttene blir svidd og ødelagt. Kjøper du såjord, er den i tillegg ugressfri. Dermed er du sikker på at det som spirer, er det du har sådd. En annen fordel med såjord er at du ikke tar inn i huset diverse småkryp fra hagen din.
Det fins en del stoffer som man kan supplere såjorden med. Det hvite på bildet er Perlite som blandes i jorden, og som gir røttene tilgang på mer oksygen, samt at frøene spirer lettere, og unge røtter blir sterkere. Stoffet inneholder ingen næring og er helt sterilt. Dette er et naturlig og miljøvennlig jordforbedringsmiddel, et vulkansk materiale som etter kraftig oppvarming blir hvitt og porøst. Bland gjerne i jorden 20 til 50%. og fukt alt før du fyller i pottene. (Se bilde A)
Det andre stoffet som kan være greit å ha for hånden, er Vermiculite. Dette er også et naturlig og miljøvennlig jordforbedringsmiddel. Vermiculite kan blandes i jorden for å gjøre den mer fuktighetsbevarende, men kan også brukes for å dekke frøsådden for å bevare jordens fuktighet bedre, og dermed forhindre dannelse av grønske på overflaten. Heller ikke Vermiculite inneholder næringsstoffer, og det er helt sterilt. (Se bilde B) Om du ikke har jordforbedringsmidlene for hånden, kan du fint lykkes med såingen uten å bruke disse.
Fyll pottene opp til kanten med lett fuktet jord, som du trykker forsiktig(!) sammen. Jorden må ikke være hard. Les nøye på frøposen og plant frøene så dypt som beskrevet. Bitte små frø kan legges på toppen med et dryss Vermiculite (evt. såjord) oppå. Men det må være tynt! Litt større frø kan plantes dypere, noe som er redegjort for på frøposen.
Det siste i denne omgang er vanning. Dette er også viktig. Det er alltid lurt å tilføre vann nedenfra, slik at frøene kan trekke til seg væske fra bunnen, fra et fat, en skål eller et plantebrett. Se til at jorden ikke blir for våt, den skal være passe fuktig. Blir den alt for våt, råtner frøene, eller plantene blir svake, mistrives og dør. Frøpotter trenger ikke mye vann. Når du ser at jorden er våt, kan du flytte dem opp av skålen eller plantebrettet. Pass på at pottene ikke tørker ut. Det er lurt å tre en gjennomsiktig brødpose (eller et klart plastlokk) over pottene, men husk å fjerne dette/disse straks plantene begynner å spire.
Plakaten “Ut i min hage” er laget av JS med utgangspunkt i en ill av Mohamed Hassan (Pixabay). Bokst. “D” v/JLG (Pixabay)