«Verdens vakreste tre» – verken mer eller mindre

Stewartia pseudocamellia – oppsiktsvekkende vakkert 

Jeg er den lykkelige eier av verdens vakreste tre; Stewartia pseudocamellia. Om karakteristikken passer kan selvsagt diskuteres, men vakkert er det. Veldig vakkert! Det var et hagesenter i Bergen som reklamerte med «denne gartnerens mening», og vedkommende var ikke snauere enn at han karakteriserte stewartia pseudocamellia som det vakreste treet på planeten. (Les mer under bildet)

Stewartia pseudocamellia avslutter sesongen med et skikkelig fyrverkeri... Foto: John Steffensen

Jeg kjøpte det som en bitte liten kvist for ca 10 år siden. Den lille greinen, på størrelse med en linjal, ble omhyggelig plantet i et avgrenset surjordsbed. Pris: 460 kroner. En stiv pris for noe som knapt var synlig, men etter hvert som årene gikk, åpenbarte Stewartia pseudocamellia seg i all sin prakt. En fin investering, spør du meg. For et par år siden fant jeg et eksemplar av treet på størrelse med meg selv, og på plakaten ved siden av stod prisen. Den mannshøye veksten kostet 7 000 kroner….

Så nå er det like før jeg må gjerde inn treet og utstyre det med alarm; for mitt tre er nemlig dobbelt så høyt – og penere!

De som vil ta herligheten nærmere i øyesyn kan f.eks. besøke arboretet på Milde (Bergen). Treet fins også i den botaniske hagen i byens sentrum. Det skal være i slekt med tefamilien, og det fins ca 20 arter av Stewartia i østlige Nord-Amerika og Øst-Asia, hvorav 14 forekommer kun i Kina! Mange av artene er vintergrønne. Det gjelder imidlertid ikke for mitt tre. Det avslutter sesongen med et skikkelig fyrverkeri; en fantastisk fargeprakt som kan ta luven fra noen og enhver (se bildet). 

Det norske navnet er Japanstuartia eller japanstewartia. Det trives best på torvjord i fjellområder (Japan og Sør-Korea).

I følge arboretet på Milde er slekten Stewartia oppkalt etter jarlen av Bute, John Stuart (1713-93). Han var statsminister i England en kort periode og en av foregangsmennene for opprettelsen av Kew Gardens ved London i 1759-60.

Arboretet forteller at forskeren Linné beskrev slekten basert på den amerikanske arten Stewartia malacodendron, som var en sensasjon da den første gang blomstret i England i 1742. En tegning av en plante fra hagen til John Stuart ble sendt til Linné av vennen, Dr. Isaac Lawson, med en dedikasjon der jarlen av Butes navn var feilstavet «Stewart». Dermed ble dette stavemåten i planteslektens navn, og siden Linné holdt fast ved den i alle sine utgivelser, er den nå allment akseptert. På norsk foretrekker vi å stave ordet slik det skal uttales; stuartia.

På Milde har en i mer enn tretti år hatt fire asiatiske arter av slekten. De trives alle forbausende godt og danner små, sommergrønne trær som med sine uvanlig store blomster vekker betydelig oppsikt (fra begynnelsen av juli til ut i august). Fra kulerunde knopper åpenbares store, hvite og skålformete blomster med masser av gule pollenbærere i midten. Det er ikke mange trær som blomstrer midt på sommeren, og det var hovedgrunnen til at jeg selv gikk til anskaffelse av sjeldenheten. Selv om treet er forholdsvis raus med blomstringen, blir de ikke værende på greinene særlig lenge. Etter noen dager spretter de av og blir liggende hele som et vakkert dryss på bakken.

Stewartia psedocamellia tidlig i mai. Legg merke til de karakteristiske bladene og de brune frøkapslene. Foto: John SteffensenEllers kjennetegnes treet av de store, brune frøkapslene som når de modnes, sprekker opp i fem fliker (se bildet til høyre). Bladene som debuterer så flott om våren, peker rett opp. Dessuten er barken på treet spesiell. Den skaller av og etterlater stammen med et spennende kartlgnende mønster. 

Stewartia pesudocamellia trives i sur torvjord og i fuktig klima med mye nedbør. På arboretet på Milde setter den årvisst store mengder spiredyktige frø, og en har endatil funnet frøplanter under mortrærne. En vet ikke helt hvor hardfør arten er, men en har ikke sett antydning til vinterskader, selv om temperaturen går under -20 ºC. Hos meg vokser stewartia på et litt værutsatt sted. Dette har likevel ikke vært til hinder for at treet trives. Det synes å ha funnet seg aldeles vel til rette… Et fantastisk tre! 

NB! Jeg vil legge ut flere bilder av stewartia pseudocamellia i 2012. Dermed kan du følge treets utvikling på nært hold. Tro meg… dette er på ingen måte noe kjedelig tre! 

La andre få vite om dette innlegget..

2 Kommentarer På “«Verdens vakreste tre» – verken mer eller mindre”

  1. VAKKERT, gleder meg til flere bilder 🙂 Det må være artig å ha et slikt tre tatt i betraktning av at det sikkert ikke er veldig mange andre som har 🙂 Kanskje du burde gjerde det inn å sette på alarm, men samtidig har det stått der i 10 år, skal det vel litt til å spa det opp!

    Mvh Ingebjørg 🙂

    1. Hei! Jeg er meget tilfreds med stewartia pseudocamellia. Det er et lauvtre, og om vinteren ser det stort sett ut et hvilket som helst tre. Det eneste måtte være de brune femflikete kapslene som blir værende på treet gjennom vinteren. Dessuten er jo stammen spesiell. Treet feller bark, den flasser av og danner spennende mønstre på stammen. Kjekt å ha et litt sjeldent tre, i tillegg til at det blomstrer midt på sommeren! Gleder meg til å vise treet fra måned til måned. Takk for at du responderer… 🙂

Kommentarer er steng.