Om utviklingshemmedes personlige frihet og omsorgspersoners ansvar

Utviklingshemmet, ung kvinne med autisme havnet i et tungt rusmiljø i Bergen. www.,johnsteffensen.no

Tankevekkende kommentar til kommunens håndtering av ung utviklingshemmet kvinne som havnet i et tungt rusmiljø etter å ha byttet bofellesskap 

God sagt om frihet, ansvarsfraskrivelse, omsorgssvikt og selvbestemmelse hos utviklingshemmede

...om psykisk utviklingshemmedes rett til å bestemme over seg selv og sitt liv. www.johnsteffensen.noVeerle Garrels er doktorgrads-stipendiat på Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hennes fagfelt er utviklingshemming, og i sitt doktorgradsprosjekt ser hun på hvordan vi kan fremme selvbestemmelse hos elever med utviklingshemming. I hennes «spesialpedagogiske blogg» på forskning.no reflekterer hun tankevekkende om en episode i Bergen kommune før jul, der en ung kvinne med utviklingshemming og en grad av autisme havnet i et tungt rusmiljø etter at kommunen flyttet henne til et nytt bofellesskap. Kommunen hevder at kvinnen er blitt tilbudt gode miljøterapeutiske tilbud, men at hun selv valgte bort dette. Kommunen fremholder at den utviklingshemmede kvinnen har frihet til å velge, og at de dermed ikke kan tvinge henne. Dette er i følge Veerle Garrels bare en del av sannheten, for lovverket åpner også for andre virkemidler/reaksjonsmåter. Jeg synes at fr. Garrels betraktning er så god, at jeg tillater meg å bringe et utdrag av hennes kommentar. Til ettertanke…

Kan man fortsette å la noen gå til grunne for frihetens skyld?

«Når den frie viljen og retten til autonomi blir det grunnleggende premisset som styrer tjenester for personer med utviklingshemming, så gjør man seg som tjenesteyter ganske raskt skyldig i ansvarsfraskrivelse og omsorgssvikt. En overdreven vektlegging av retten til å ta dårlige valg vitner nemlig om en manglende forståelse for de sammensatte utfordringene som personer med utviklingshemming har. Utviklingshemming handler tross alt om mer enn intelligens slik det måles i evnetester. Det handler også om en dårligere evne til å vurdere og unngå risiko, og dermed står personer med utviklingshemming i fare for å bli utnyttet sosialt og/eller fysisk, og de kan lett bli offer for personer med uhederlige hensikter. Når man kjenner til denne sentrale utfordringen innenfor diagnosen utviklingshemming, kan man da fortsatt la noen gå til grunne for frihetens skyld?

Bruk av tvang kan være problematisk

I den andre enden av omsorgssvikt og ansvarsfraskrivelse ligger bruk av tvang, som er hjemlet i Lov om Kommunale Helse- og Omsorgstjenester, kapittel 9, Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. Bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming kan være problematisk, for der det forekommer tvang, står retten til selvbestemmelse i fare, og tvang kan også frarøve et individs verdighet. Men i noen situasjoner kan bruk av tvang og/eller makt være nødvendig for å verne om liv og helse. Imidlertid vil dette i de fleste tilfellene gjelde akutte situasjoner, og bruk av tvang vil alltid være en kortsiktig løsning. Det er dermed noe vanskelig å se hvordan man praktisk sett kan bruke tvang for å forebygge effektivt at en person med utviklingshemming havner i et rusmiljø.

Fundamentet for selvbestemmelse ligger i god kjennskap til og gjensidig dialog

Men imellom disse ytterpunktene av ansvarsfraskrivelse og tvang ligger selvbestemmelse. Selvbestemmelse betyr ikke at personer med utviklingshemming skal få ta elendige valg på egne vegne, eller at de skal bestemme alt selv. Dette er som sagt ansvarsfraskrivelse, ikke selvbestemmelse. Derimot handler selvbestemmelse om å la personen med utviklingshemming være aktør i eget liv, uten utilbørlig innblanding fra andre. Ordet «utilbørlig» er vesentlig her. På grunn av de nevnte utfordringene med utviklingshemming, vil det nemlig være nødvendig med innblanding i en del livssituasjoner. Men denne innblandingen skal skje med respekt for personen det gjelder, og med respekt for hvordan denne personen ønsker å leve livet. Fundamentet for selvbestemmelse ligger i god kjennskap til og gjensidig dialog med personen med utviklingshemming, samt en reflektert og faglig forankret holdning hos tjenesteytere.»

(Fra: «En spesialpedagogisk blogg»/forskning.no. Du kan lese hele Veerle Garrels innlegg her.)

Sjekk alle de gode oppskriftene på havregrøt... www.johnsteffensen.no

La andre få vite om dette innlegget..