Når en vil påvirke eller endre atferden…

PALS og atferdsterapi går bl.a. ut på å forsterke ønsket atferd ved bruk av ros, oppmuntring, premier eller annen belønning. Uønsket atferd skal i størst mulig grad ignoreres. Goder og privilegier kan trekkes tilbake, mens straff er lite egnet metode for endring av atferd.

PALS innebærer hyppig tildeling av BRA-kortNår det gjelder bruk av belønning, er det viktig å være edruelig. Forskning viser at det er selve anerkjennelsen som gjerne uttrykkes sammen med belønningen, som har størst betydning for barna. De må gjentatte ganger få høre at de voksne ser dem og setter pris på det de gjør.

Den menneskelige kontakten overgår oftest pengegaver. Det forretningsmessige aspektet ved at barna skal ha penger for alt mulig, kan lett overskygge det personlige innad i familien. Det blir absurd hvis barn skal ha belønning for å oppføre seg normalt, hvis de voksne blir møtt med spørsmålet ”Hva får jeg for det da?” Forskning viser at belønning kan virke stikk i strid med hensikten og ødelegge motivasjonen (den såkalte undermineringseffekten). Psykolog Jan Christophersen sammenligner ytre belønninger som for eksempel penger, med anabole steroider: Mye muskler på kort sikt, men nedbrytende på lang sikt. I de voksnes verden har det bl.a. vist seg at økonomiske bonuser i næringslivet snart mister sin effekt fordi folk tar belønningen for gitt og slutter å prestere ekstra.

Christophersen mener at dersom det økonomiske tankesettet slår inn i familiesfæren, risikerer en at vi får mennesker som er villig til å gjøre alt for penger, men som mangler verdier og holdninger.

Professor Terje Ogden, forskningsleder ved Atferdssenteret i Oslo, mener at det som først og fremst motiverer barna er de voksnes oppmerksomhet og begrunnete anerkjennelse; – Dette var fint, fordi….

Han legger også til – Straff kan virke, men er ikke å anbefale på grunn av veldig mange bivirkninger.

Han mener imidlertid at en kan bøtelegge barna ved at PC´en, sykkelen eller lommepengene blir inndradd for en periode. Men gjøres dette, må barna ha en reell mulighet til å unngå slike sanksjoner. Konsekvensen må ikke komme som lyn fra klar himmel.

 

– Barna kan miste sitt indre kompass, frykter Jesper Juul.

Jesper Juul, den anerkjente danske familieterapeuten, mener det er viktig å skille belønning av gode prestasjoner og belønning for å få barn til å endre dårlig atferd. Han påstår at det er matmisbruk og manipulasjon å belønne barn for å endre atferd. Juul hevder at et slikt belønningssystem ikke tar barna på alvor, men skaper en glatt og perfekt overflate, hvilket han kaller Botox-syndromet, noe som fører til barn som mangler livskompetanse.

Juul mener at det å bli belønnet skaper en kortvarig lykketilstand fordi det utløser endorfiner, noe som kan skape avhengighet. Han er bekymret for hva en belønningsstyrt oppdragelse gjør med barna. Til Bergens Tidende sier han: – Jeg begynner å se resultatene av det nå. Mange unge i 20-årsalderen kontakter meg og forteller at de har det forferdelig. På et tidspunkt slutter jo festen. Da er det ingen som står klar med belønningene. Disse barna mister sitt indre kompass. Dette kan utløse livskriser. De mister fornemmelsen for hvordan ting fungerer når rosen mangler.

Juul mener at det noen ganger kan bli for mye av det gode, at det kan bli for mye ros.  At en hele tiden får høre hvor flott alt er, blir til slutt bare tomme ord. Barna trenger å bli sett. Det er viktig å forstå hvorfor barn gjør som de gjør, en må lete etter årsakene i stedet for å krisebehandle på overflaten. Juul er imidlertid ingen fanatisk ros-motstander. Han synes det er uproblematisk å respondere positivt med belønning for eksempel etter å ha oppnådd gode karakterer eller klart å ta lappen. Men å belønne barn for at de skal endre atferd, er i følge familieterapeuten høyst betenkelig.

 

PALS – et nyttig pedagogisk verktøy med svakheter

John Steffensen

PALS har mye godt i seg, men har også forbedringspotensiale.Det er den positive atferden som vektlegges i skoler og barnehager som praktiserer PALS-programmet (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling). Et mantra er at en voksen først skal komme med fem positive kommentarer/innspill, før han eller hun kan si noe negativt. Klassene samler BRA-kort, og det venter en kollektiv belønning når elevgruppen har oppnådd det forhåndsavtalte antall kort. Belønningen/oppmuntringen kan være utetime, film, spilltime, lenger friminutt, vaffelsteking etc. Samtlige elever får ta del i oppmuntringen uansett hvordan den enkelte har oppført seg. 

Jeg har selv bred erfaring med PALS etter å ha prøvd programmet i fire år. PALS har mange positive elementer, og metoden fungerer godt når elever skal øve inn nye prosedyrer eller bli bevisstgjort på viktige samværsregler. Hvis en for eksempel ønsker at barna skal stille raskt opp på skoleplassen når det ringer inn, kan BRA-kort med felles belønning fungere godt. Kortene brukes for at barna skal ha fokus på respekt, omsorg og ansvar.

I starten er de fleste elevene godt motiverte, men etter hvert oppstår det en del slitasje hos liten og stor. Undertegnedes PALS-erfaring er fra åpen skole med opptil 70 elever i basene. Slike åpne skoler gjør det mer krevende å bruke BRA-kort fordi det er svært mange elever som til enhver tid skal sees og bli belønnet. PALS er blitt kritisert for ikke å se den enkelte eleven godt nok, og denne kritikken kan jeg forstå. Det er nemlig en tendens til at utagerende elever, barn som ikke vet å oppføre seg, som vandrer mye rundt og ikke klarer å følge undervisningen eller ta felles fokus, får ekstra mye oppmerksomhet mht. BRA-kort. Dermed kan Reidun eller Hanne som sitter stille og rolig, og aldri gjør en katt for tred, omtrent ikke bli sett (og dermed også glemt med tanke på BRA-kort), mens urokråkene lett oppnår kort hver gang de klarer å være stille en stakket stund. Dette kan oppleves som urettferdig, selv om hele gruppen eller trinnet nyter godt av belønningen som venter, når det forhåndsavtalte antall BRA-kort er oppnådd. Motstanderne av PALS mener i tillegg at metoden kan gjøre barna til manipulerende objekter.

PALS er en bra metodikk når det gjelder å løfte frem i lyset hvordan vi skal være overfor hverandre, for at alle skal ha det trygt og godt. Tydelige plakater over hele skolen gir påminnelser om hvordan vi skal te oss, hvordan vi skal være mot liten og stor. Med jevne mellomrom arrangeres fellessamlinger der oppmerksomheten rettes mot samværsreglene vi skal kunne – eller øve på. Reglene blir også illustrert gjennom rollespill i klassene.

Men metoden stjeler en del tid både til den daglige kort-organiseringen og til de hyppige oppmuntringene (eller belønningene). Det er også en tendens til at elevene går litt lei i det lange løp. Flere av de største elevene kan synes at opplegget blir for barnslig, samtidig som det blir mer krevende å finne egnete belønninger som har appell til alle. Også lærerne synes å være mindre PALS-engasjerte i siste del av skoleåret. Det har en tendens til å gå i rykk og napp, dvs. skippertak. Men så er det vel også dette som er PALS-programmets store pre; nemlig å bruke BRA-kortene i  perioder når barna skal ha fokus på noe som kanskje har sklidd litt ut, som for eksempel det å komme stille inn i basen, bruke innestemme, komme raskt på plass etter gymtimen – eller holde god orden i garderoben…

 

– Samarbeid med barn er ikke å få gjennom min vilje hele tiden

Ingrid Alnes Buanes

 PALS kveler symptomene på barnas helhetlige situasjon

 

Det er viktig at barna blir delaktige i å lage familiens kjøreregler.

– Ved å kjenne på behovene for regler blir man i stand til å forstå hvordan gode regler bør være og hvorfor. Dermed vil respekten for reglene komme naturlig, sier lærer Ingrid Alnes Buanes til bladet Utdanning.

– Hvis alle regler blir tredd over en ovenfra, vil en måtte være lydig for å følge dem. Utfallet/oppførselen ved respekt og lydighet kan til forveksling være ganske lik, men bak ligger en himmelvid forskjell. Det ene har i seg forståelse og er varig og oppbyggende. Det andre trenger ikke å gjelde når makthaverne ikke er til stede, og det vil lett skape opposisjon heller enn samarbeidsvilje.

BRA-kort slik en femteklassing kan tenke seg detIngrid Alnes Buanes er ingen tilhenger av PALS, programmet som i dag er i bruk i 170 norske skoler. Målet er å styrke barns sosiale kompetanse, forebygge og mestre atferdsproblemer i skolen. Buanes hevder at PALS kan redusere barna til manipulerende objekter som skal temmes.

– Overflatisk skryt om prestasjoner og oppførsel kan gi god selvtillit, men gir ikke nødvendigvis næring til barnets selvfølelse og bygger ikke nødvendigvis opp barnet.

Alnes Buanes poengterer viktigheten av å se og anerkjenne barnas samarbeidsvilje og sosiale kompetanse.

– Samarbeid med barn er ikke å få gjennom min vilje hele tiden. Jeg må ikke ødelegge samarbeidsevnen som barn er født med, ved å innbille meg (og dem) at de bare er ute etter å utnytte meg. Jeg må vise barna at jeg ser deres samarbeidsvilje og sosiale kompetanse, sånn at de kan få lov til å bevare disse egenskapene.

Hun mener at det er FORELDRENES hovedoppgave ”å ha tid, ro og nærvær nok til å gi barna det de trenger!” PALS derimot gir hun det glatte lag og kaller det ”Påprakket Atferdsregulering og Lydighetstrening i Skolen).

 

NB! Det er mange ulike oppfatninger om atferd, atferdsterapi, PALS og barneoppdragelse. I johnsteffensen.no skal temaet følges opp med flere innspill og ulike vinklinger. Kanskje har du også noe å bidra med? Benytt kontakt skjemaet eller send en mail til jodex@live.no, merket «Atferd».

La andre få vite om dette innlegget..