Det sosiale dyret

Kompis er snart 2 1/2 år, og han er blitt en flott kar. Men selv om han er blitt stor, så er han fremdeles veldig leken. Han elsker å leke. Ofte. Foto: john steffensen

 Hundeliv          

Dette er Kompis (28,5 måneder gammel).  Egentlig navn: Hesa Joker   Vekt nå: Ca 10,5 kg   Rase: Shetland sheepdog   Oppdretter: Tunmark Shelties (Norunn J. Morvik, 5200 Os)

Det sosiale dyret

Hei, jeg er kompis... Shetland sheepdog. Foto: john steffensen

 

Slik ser et sosialt dyr ut. Vår Shetland sheepdog er uhyre sosial, og han klarer ikke å la være. Hans tilhørighet til flokken er gjennomgripende. Han vil alltid være der vi er, og han nyter det. Enten vi slapper av foran TV’en eller ligger og sover; Kompis er med.

Det verste er å gå fra ham. Da blir han svært lei seg. Han vet jo at vi kommer igjen, men Kompis vil være med selv om han ikke kan fordra bilturer. Må han, så må han. Når vi kjører, ligger han musestille i buret, men han er aldri naturlig motivert til å være med. Han vil helst gå alle andre veier enn inn i bilen, men når han først er på plass, hører vi ikke mer fra ham. Da venter han tålmodig på neste luftepause, tissepause, drikkepause… Og når turen går videre, er det samme prosedyre igjen. Aldri motivert for kjøring.

Kompis er utrolig snill og hengiven. Han er smart også og imponerer rett som det er. Han veier for og imot, og det er tydelig at han tenker. Som når han får beskjed om å gå til mamsen med ballen, enda det er flere personer i rommet. Da stanser han opp, kaster et blikk på de tilstedeværende, før han går bort og gir ballen til mamma. Eller han legger merke til noe som ikke er slik det skal være, som en sau på feil side av gjerdet. Det er som han stadig memorerer, skanner omgivelsene og vet når noe ikke er som det pleier. Da gir han beskjed, slik han alltid har gjort fra vi fikk ham som valp.

Men fremdeles er han sint på biler og syklister. Ikke alle, men mange nok. Det sies at rasen er spesielt lærevillig, men utbruddene mot biler har jeg ikke klart å avlære ham. Det er sikkert meg det er noe i veien med. Jeg føler meg passe teit når jeg gang på gang må irettesette ham for å bjeffe mot biler og andre som farer forbi. Enerverende i lengden, men jeg tåler og takler det, for Kompis er en utrolig snill og kjærlig følgesvenn. Han svikter aldri, han står last og brast med oss, uansett. Hvem kan vel motstå hans yndige blikk. Veterinæren som undersøkte ham for litt siden, falt i staver: «Se de øynene – og det bedårende blikket… Et virkelig vakkert ansikt har du lille venn…!»

Det er ikke vanskelig å være enig med henne i det. Kompis er sjarmerende, og jeg tror at han vet det… Kanskje spiller han litt på det også, for smart som han er, vet han akkurat hvordan han skal få det som han vil, med en mamma og pappa som kun ønsker ham det beste. Til enhver tid.

Men… vi er smarte vi også, for vi lar ikke Kompis få viljen sin alltid. Da klarer han ikke å skjule sin skuffelse og trekker seg slukøret tilbake med et svært så sørgmodig uttrykk i de vakre brune øynene. Det er som om hele verden har gått i mot ham, i hvert fall for et minutt eller to…

Kompis er snart 2 1/2 år, og han er blitt en flott kar. Men selv om han er blitt stor, så er han fremdeles veldig leken. Han elsker å leke. Ofte. Foto: john steffensen

 

Les mer om Kompis, vår Shetland sheepdog, her

 

La andre få vite om dette innlegget..