Det svakeste ledd.
Mange er lei av hjemmekarantene, sosial distanse, munnbind og andre koronatiltak. Stadig ytres det sterke meninger om smitten og myndighetenes håndtering av denne. Enkelte fokuserer mer på økonomi enn sykdom, mer på sine egne sosiale behov enn erkjennelsen av at pandemien faktisk utgjør en alvorlig trussel.
Men koronatiltakene er nøyaktig så effektive og kraftfulle som det svakeste ledd.
Har hendt før
At pandemier rammer jordens befolkning, er ikke nytt. Tuberkulose, spanskesyke, kopper, spedalskhet og svartedauden tok livet av ufattelig mange da disse sykdommene rammet verden. Svartedauden alene drepte 2/3 av Norges befolkning i løpet av bare 2 år! Byllepesten fór skånselsløst frem og utryddet hele familier og lokalsamfunn. Pesten herjet i mange land, og man slet med utbrudd over flere hundre år i Middelalderen. Pesten blusset opp igjen ulike steder, og mennesker døde som fluer.
Nesten alle døde
Som i Hålandsdalen i Vestland fylke der omtrent hele lokalsamfunnet strøk med under svartedauden. Til sist var det kun 11 mennesker igjen i bygda. En av dem som holdt stand mot sykdommen, var bonden i Kikedalen ved enden av Gjønavatnet. Familien som bodde der, hadde slått seg til på en plass der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Uveisomt og vanskelig tilgjengelig. Bonden hadde tatt sine forholdsregler med tanke på pesten. Han hadde gitt klar beskjed om at han og hans familie ikke ville se snurten av noen som helst inne i Kikedalen. Her var bondens familie selvforsynt, og de trengte ikke å forholde seg til noen andre. Den som ville ta seg inn i Kikedalen, måtte enten å ro over det lange, smale vannet eller gå en dryg fottur over fjellet der stien, som endte i et stup, var uhyre vanskelig å finne. Folket i Kikedalen gjorde sitt beste for å holde alle på avstand. Sosial distansering til fullkommenhet og nulltoleranse overfor enhver som prøvde seg. Eventuelt besøk ble kjeppjaget til vanns eller til lands.
Presten med pesten
Dermed holdt Kikedalsbonden svartedauden på avstand, og familien hans levde gode dager ved enden av det langstrakte vannet mellom fjellene. Helt til en dag det fatale skjedde…. Kikedalsbondens sosiale distansering hadde ett svakt ledd, et ledd som skulle bli hele Kikedalssamfunnets bane. Hvordan det enn var, spilte presten en viktig rolle i dette… Et sagn vil ha det til at presten ble tilkalt til Kikedalen i forbindelse med en kirkelig handling, en dåp eller begravelse. En annen beretning går ut på at bonden var nødt til å oppsøke presten i Fusa (i nabobygda) fordi han som embetsmann hadde ansvar for at bøndene betalte lovpålagt skatt. I så måte fantes intet unntak, selv ikke for den som hadde isolert seg av frykt for byllepesten. Historien forteller at det var presten som brakte smitten til Kikedalen, fordi bonden ble smittet da han håndhilste på den geistlige – enten i Fusa på prestegården – eller da presten kom til Kikedalen for å utføre et åndelig oppdrag.
Ødegård
Etter prestekontakten ble snart alt øde i Kikedalen. Norge hadde fått enda en ødegård, fordi alle som bodde der, snart døde av pesten. Etter ca 1350, da familien i Kikedalen døde, bodde det aldri mer folk på den plassen. Men grunnmurene står der fremdeles, og de gir en stille og brutal påminnelse om dramaet som en gang i tiden foregikk der, og om hvor ille det gikk da familien ikke klarte å holde smitten på avstand. Kikedalsbondens forholdsregler var nøyaktig så effektive og kraftfulle som det svakeste ledd…
Etterord
Svartedauden som kom til Norge i 1349, utryddet hele familier og store bygder svært mange steder. Etter at pesten hadde herjet, var folk flest livredde for at sykdommen atter skulle komme tilbake. Derfor ble det laget sopelimer som fantes på alle gårder, slik at folk kunne feie pesten ut om den skulle dukke opp igjen. Kjerringa med sopelimen ble også et symbol på at noen på gården skulle dø.
Tekst: www.johnsteffensen.no – Foto øverst: FLY:D Unsplash