Hjerneslag rammer tolv tusen nordmenn hvert år

Hjerneslag

Kommunen har klare forpliktelser både overfor pasient og pårørende. Likevel kan det være store ulikheter mellom kommunene.

Tekst: John Steffensen – Foto: Alex Boyd / Unsplash

Hjerneslag skyldes oftest hjerneinfarkt, men det er også en del som rammes av hjerneblødning. Hvert år får ca 12 000 nordmenn hjerneslag. Om man overlever, vil pasienten gjerne ha behov for langvarig og omfattende behandling. 

Les også: FAST – Når hvert minutt teller

I akuttfasen vil behandlingstilbudet stort sett være likt, men når pasienten kommer hjem og skal begynne rehabiliteringen, er det kommunens ansvar å legge til rette for dette. Spørsmålet blir gjerne hvem som skal dekke utgifter til hjelpemidler, logoped, fysioterapeut, støttekontakt etc. Kommunen har plikt til å organisere rehabiliteringstilbudet for bl.a. slagrammede. Dette tilbudet skal være tilpasset pasientens behov og potensial. Her er det ulike nivåer alt etter om pasienten rehabiliteres på institusjonsnivå eller klarer seg hjemme på egen hånd, f.eks. hjulpet av pårørende. 

Forvirrende å vite hva man har krav på

Det kan være forvirrende såvel for pasient som pårørende, å vite hva man har krav på når man er utskrevet fra sykehuset. Lovverket er klart, men ofte må de pårørende stå ekstra på for at pasienten skal få det han/hun trenger og har rett på i hverdagen.

Pårørende har også rettigheter

I denne forbindelse skal det nevnes at også pårørende har rettigheter som den enkelte kommune har ansvar for å legge opp til. Kommunen er bl.a. forpliktet til å gi pårørende råd og veiledning, slik at de blir i stand til å ta vare på den syke – og seg selv – over tid. En slik hjelp kan også være av økonomisk art. Må pårørende jobbe redusert for at de skal kunne hjelpe den syke hjemme, kan man ha krav på omsorgsstønad. Også avlastningstiltak er et kommunalt anliggende, slik at den pårørende kan få et pusterom i blant.

Les også: Det siste som forlater et menneske

Avlastningstiltak ved hjerneslag

Avlastningstiltak for pårørende kan gjøres på flere måter. Det kan f.eks. være at noen kommer hjem til pasienten og på den måten avlaster pårørende. Et korttidsopphold på et lokalt sykehjem kan også være nyttig både for pasient og pårørende.  En brukerstyrt, personlig assistent- ansatt og betalt av kommunen, kan også høre med til det samfunnet kan tilby.

Det er dessverre store ulikheter kommunene i mellom. Men pårørende som ikke gir opp, som ikke tar et nei for et nei, og som står på for at kommunen skal gi den slagrammede et best mulig og meningsfylt tilbud, kan utgjøre en stor forskjell. En slik pårørende-kamp kan være ressurskrevende og slitsom, men som regel får man lønn for strevet om man setter seg inn i lovverket og konfronterer kommunen med det som de etter loven er pålagt å gjøre…

Til ettertanke: Vil barna leve kortere enn foreldrene sine?

Mer om det URETTFERDIGE trygdeoppgjøret fins på www.johnsteffensen.no
Les mer om det URETTFERDIGE trygdeoppgjøret ved å klikke på bildet.

La andre få vite om dette innlegget..