Ten Sing-historikk, Det første tiåret – og vel så det…

Denne korte Ten Sing-historikken omhandler perioden 1967-1980 og er ført i pennen av John Steffensen. www.johnsteffensen.no

Ten Sing-historikk for Norge

Det første tiåret. Og vel så det…

4. september 1967 var første ordinære øvelse for Ten Sing i Bergen. Noen måneder tidligere var frøet blitt sådd da mer enn 1000 tenåringer var samlet til Tenåringstreff i Landåshallen, og Sing Out Deutschland entret scenen med sitt «Up with people»-show.  Da tyskernes fantastiske opptreden var over, entret 150 bergensungdommer scenen og fortsatte å synge sammen med Sing Out. 

Senere, etter at Ten Sing Bergen hadde øvet noen måneder siden starten i september, kunne bergensgruppen holde sin første konsert. Det lille industristedet Ålvik i Hardanger ble «prøvekluten», og et fullsatt samfunnshus responderte umiddelbart. Ten Sings musikalske show med mål og mening fikk en stormende mottakelse.

Flygeseddel for Ten Sings definitive gjennombrudd i Sandefjord 1968. Konserten på TT var også åpen for publikum. Legg merke til billettprisen. www.johnsteffensen.no
Ten Sing-historikk: Flygeseddel for Ten Sings store gjennombrudd i Sandefjord – 1968. Konserten på TT var også åpen for publikum. Legg merke til billettprisen. www.johnsteffensen.no

Stor jubel og begeistring vakte også showet da det ble presentert på Norges Kristelige Ungdomsforbunds Tenåringstreff i Sandefjord sommeren 1968, der rundt 2 000 unge fra hele landet var samlet til stevne. Ten Sing fikk en eventyrlig mottakelse, og snart dukket det opp liknende grupper i Larvik, Oslo, Stavanger, Gjøvik, Ålesund, Arendal osv…. Konseptet bredte seg som ild i tørt gress og vokste til dimensjoner som knapt noen hadde kunnet forestille seg. Etter hvert ble Ten Sing også eksportert til flere land i Europa og like til Korea.

I løpet av syttitallet steg antall Ten Sing-grupper til rundt 160. I hele landet fantes det Ten Sing-kor; fra Agder i sør til Finmark i nord. Rundt 7 000 unge var til enhver tid med i en Ten Sing-gruppe.

Etter hvert endret bevegelsen seg noe. Det ble gjort lokale tilpasninger, og nye uttrykksformer ble funnet. Bl.a. fikk gospelsanger større betydning. En rekke kor baserte seg nå i større og større grad på denne fengende og enkle syngemåten. Under TT i Bergen (1972) fikk gospelsang et løft gjennom «Praising» (Hamar) og «Gospel» (Bergen). Førstnevnte gruppe med musikalen «Balladen om Jesus». Jesus-bevegelsen skyllet nå inn over landet, og mange Ten Sing-kor lot seg påvirke og inspirere av denne. Ten Sing ble ikke lenger noe entydig begrep, det som bandt dem sammen, var tilhørigheten til Norges Kristelige Ungdomsforbund KFUK – KFUM og kombinasjonen av ungdommelige rytmer fremført av et kor med orkester.

Det ble etter hvert mange blomster i Ten Sing-hagen. Da Nrk fjernsynet mot slutten av syttitallet laget en TV-serie om kristen sang og musikk i Norge sett i et historisk perspektiv, valgte Nrk å presentere «Sanctus» (Åsane) fordi dette Ten Sing-koret var blant de gruppene som hadde gjort mest når det gjaldt dans og drama i forkynnelsen.

Ten Sing fikk produsert er elegant souvenirprogram til gruppens musikalske show med mål og mening. Slik så forsiden ut. www.johnsteffensen.no
Ten Sing fikk produsert er elegant souvenirprogram til gruppens musikalske show med mål og mening. Et stort reklamebyrå i Bergen stilte sine ressurser vederlagsfritt til disposisjon, også Bergens Tidende var velvillig innstilt til å bidra med sitt. Slik så forsiden ut. www.johnsteffensen.no

Et annet «bed» i Ten Sing-hagen var fornyelsen av selve gudstjenesten. Dette hadde for så vidt startet noen år før Ten Sing så dagens lys, ikke minst gjennom Olaf Hillestads salmefornying og en ikke ubetydelig svensk vise-tradisjon. Etter hvert ble det flere Ten Sing-kor som bidro til å fornye gudstjenesten. Her var «Crossing» (Asker) og «Sky Sing» (Stavanger) de mest toneangivende.

Mot slutten av syttitallet forsvant stadig flere Ten Sing-grupper fra scene og torg og inn i kirkens rom. Ten Sing var etter hvert blitt mer kjæledegge enn urokråke, og opplevdes av flere som «snille» og til dels «tafatte». Dette førte gradvis til at Ten Sing mange steder ikke klarte å fenge de unge i like stor grad som før.  Men Ten Sings viktigste ressurs var likevel miljøet og medlemsmassen, og i det lå det en viss styrke. Etter hvert våget noen av Ten Sing-korene igjen å bruke dans, drama, koreografi, lys og lyd for å sette sammen programmer med fengende pop-musikk. Men innpakningen var annerledes nå, og sangene som mange grupper fremførte var gjerne coverversjoner av fengende poplåter, i tillegg til sanger skrevet av bl.a. Choralarna, Andraé Crouch, Hans Inge Fagervik, Bjørn Eidsvåg…  

Ten Sings musikalske show med mål og mening, slik det ble presentert i 1968, var historie. Ikke bare hadde den musikalske smaken endret seg, men det var også mange kor som ikke hadde tilstrekkelig menneskelige eller økonomiske ressurser, eller kreativitet nok, til å kunne gjennomføre helaftens show slik sin det opprinnelige Ten Sing-konseptet var.  Det hadde vært en tid for alt…

Tekst: John Steffensen – www.johnsteffensen.no

Bildet øverst på siden: Erling Ulvik var solist i Ten Sing-slageren «Smil»

Les mer om Ten Sing eventyret

La andre få vite om dette innlegget..