Rema 1000 er i ferd med å gå i Lidl-fellen

Jeg dropper Rema 1000 fra og med mandag 16. januar 2017

Rema 1000 balanserer på en knivsegg

Rema 1000 kan ende opp som Lidl. Norske forbrukere kan komme til å svikte Rema på samme måte som de gjorde det med Lidl

Mandag 16. januar starter jeg – og mange med meg boikott av Rema 1000. I protest og sympati!

Da Lidl etablerte seg i Norge, var det deres intensjon at de bare skulle selge egne merkevarer slik de gjør og alltid har gjort ellers i Europa. Men etter en tid innså Lidl-ledelsen at dette var ingen farbar vei. Kundene uteble, først og fremst fordi de savnet produkter som de var kjent med fra før. Dermed prøvde Lidl å komme kundene i møte ved å ta inn Friele, Coca Cola, Toro etc., men dette grepet ble enten for halvhjertet, eller de begynte med det for sent.

Rema 1000 sine egne produkter er ofte betydelig dårligere enn originalene. Som dette maskinoppvaskmiddelet.
Å tro at Rema 1000 kan erstatte enhver merkevare med egne erstatningsprodukter, kan bli et tveegget sverd. Dette maskinoppvaskmiddelet for eksempel er Remas eget produkt, et middel som faller fullstendig igjennom sammenlignet med Sun og Finish maskinoppvasktabletter. www.johnsteffensen.no

Det som Rema 1000 nå gjør, har flere fellestrekk med Lidl. Rema 1000 begrenser vareutvalget, og de vil også satse på sine egne merker eller surrogater som har det til felles at Rema har hånd om alle ledd i omsetningen. For eksempel: Rema 1000 hiver bergensbryggeriet Hansa ut av hyllene samtidig som Rema etablerer sitt eget bergensbryggeri til erstatning for Hansa. Motivet er utelukkende å øke Reitanfamiliens inntjening. Det norske matvaremarkedet utgjorde i 2015 164 milliarder kroner. Av dette forsynte Rema 1000 seg med 24,2%. Likevel er Rema jumbo av de store kjedene, der Norgesgruppen troner øverst med 41,2% – med Coop som en god nummer to med 27,9%.

Rema vet at nærhet er det viktigste kriteriet for nordmenns valg av hvor de handler, dernest parkering. Først på tredjeplass kommer prisen. Dette var noe som Lidl også visste inderlig vel. De etablerte seg på godt synlige, sentrale og lett tilgjengelige steder, og de var rause med parkeringen. Ikke bare hadde de mange biloppstillingsplasser, de var endatil ekstra brede og oftest belagt med belegningsstein i stedet for asfalt. Prisen var også viktig for Lidl, på sine egne merkevarer var de svært konkurransedyktige. Senere, da de ble nødt til å ta inn mer kjente produkter – etter at kundene hadde forlangt det, klarte ikke Lidl å presse prisene langt nok ned på merkevarene. Lidl ble også motarbeidet av de andre dagligvareaktørene, pluss grossistleddet, slik at Lidl ikke fikk kjøpe produktene til like lav pris som de andre kjedene.

Hvorom alt er, Lidl måtte til slutt krype til korset. De fikk ikke høy nok fortjeneste på den norske satsningen, og dermed trakk de seg tilbake, på samme måte som svenske ICA også måtte gjøre noen år senere.

Les også: Statsministeren oppfordrer oss til å bruke vår forbrukermakt overfor Rema 1000

Jeg føler at Rema 1000 er i ferd med å gå i den samme Lidl-fellen. Rema gjør det ved at de kaster ut kjente merkevarer, produkter som mange har et følelsesmessig engasjement overfor, produkter som publikum ønsker å kjøpe dersom de har behov for det. Men Rema tar boikott-truslene med knusende ro. De mener at folk til syvende og sist er vanedyr som kommer til å vende tilbake til dem om litt. Det kan godt være at en del gjør det, men jeg er ikke helt sikker. For det kan meget vel være at når Rema overlatt kundene sine til andre butikker, så oppdager de samme kundene at det nye stedet er bedre enn forventet både når det gjelder handleopplevelse og pris. Og skjer det, skal Rema 1000 virkelig måtte slite for å lokke kundene tilbake. Eller som en kommenterte i Bergens Tidende: «Eg har boikottet Rema i ett år nå og klarer meg fint uten!» 

Les også: Derfor boikotter jeg Rema 1000

Jeg har en følelse av at det kommer til å bli flere som ham. Selv starter jeg på mandag.

Jeg protesterer mot Rema 1000 sin skvis av norske produkter

La andre få vite om dette innlegget..