Valgkampens lærerløft en gedigen bløff
Regjeringen har ansvaret for at alt skar seg
Kunnkapsministerens øredøvende stillhet og statsministerens selvpålagte munnkurv står i grell kontrast til de mange innspill Høyre kom med i valgkampen. Politikernes unnfallenhet har vært påfallende, måten de har håndtert skolen på, oppleves som en feig handling, fullstendig skivebom og et durabelig mageplask. Det er ikke til å tro at folkevalgte som forventer å stå til troendes i skolepolitikken, til de grader lukker øynene for et område som de selv har definert som et satsingsområde, en arena de selv – i valgkampen – påstod var et av deres viktigste anliggender. Måten de har håndtert skolen på, imponerer ingen. Dette har vært tafatt og tanketomt fra begynnelse til slutt. Og feigt!
Regjeringen har et betydelig ansvar for at årets tariffoppgjør for lærerne skar seg. Regjeringens meningsløse ansvarsfraskrivelse opplevdes som et stort svik, for regjeringen viste ikke fnugg av vilje eller ievne til å ta grep, vise ansvar og vedstå seg sine løfter. I stedet overlot de arenaen til forhandlingsinstituttet, og lot dette seile sin egen sjø – uten å ta noen form for styring som gjenspeilte noe av det regjeringen hadde lovet i valgkampen. KS fikk råde grunnen alene, og glemt var alle fagre valgkampløfter… Nå var det utelukkende økonomiske føringer som gjaldt. Ingen overordnede politiske mål.
Regjeringen og Utdanningsforbundets ledelse undervurderte dessuten til de grader den svært negative stemningen som fantes blant det store flertallet av lærerne. Politikerne, forhandlerne og Utdanningsforbundets ledelse fikk snart smertelig erfare den enorme effekten sosiale medier har. For det var gjennom sosiale medier at NEI-grunnlaget ble lagt, det var her lærerne fant hverandre til de grader, noe som resulterte i et utvetydig NEI!
KS mobiliserte lærerne
Lærer Rolf Jøran Eide oppsummerte lærernes avslag ganske treffende – på Facebook:
«Jeg vil personlig takke Per Kristian Sundnes (KS), Gunn Marit Helgesen (KS) og regjeringen v/Torbjørn R. Isaksen (kunnskapsminister) for at de tuppet lærerne over en smertegrense, og dermed skapte en bevissthet til lærernes arbeidstid hos opinionen – nok til at KS på mange måter fikk moteffekten rett i åsynet.
Takk for at dere klarte å terge og tøye lærerne nok til at strikken, som har holdt i alt for mange år, nå røk. Takk for at dere mobiliserte massene, som igjen førte til et sterkt indre samhold i sak blant lærerstanden.
Takk for at dere ikke tok hensyn til den makten sosiale medier har.
Takk for at dere har bevisstgjort flere læreres forhold til fagforbundet sitt, og at dere har sørget for at dere i årene framover vil møte tøffere forhandlere fra vår side.
Takk for arrogante uttalelser som virket mot sin hensikt, og takk for at dere har sådd tvil om hvor dere har deres eget mandat i fra, og at dere viser at dere har en egen agenda på tvers av deres oppdragsgiveres.
Takk til utdanningsministeren som holdt munn, og dermed egentlig kommuniserte veldig godt hvor regjeringen står».
«Lite som minner om valgkampens lærerløft…»
Eller som Bjørn G. Sæbø i Rogalands avis konkluderte så treffende: «Politikerne som sier de vil skolen vel, bør ta en tenkerunde rundt virkemidlene. Blir kvaliteten virkelig bedre av mer rigide krav til arbeidstid, mer rapportering og mer detaljstyring? Det er lite ved vårens lærerforhandlinger som minner om valgkampens lærerløft og fagre ord om drømmelærerne.»