Avtale med kraftig bismak og en eim av mistillit

Svært mange lærere gir uttrykk for sinne og frustrasjon over økt binding, mindre fleksibilitet og mangel på tillit fra arbeidsgivers side.

Jeg har bare fått positive kommentarer på at jeg sa opp lærerjobben i protest mot forhandlingsresultatet. Det er svært mange lærere som sterkt misliker avtalen som KS og Utdanningsforbundet har forhandlet seg frem til. Misnøyen kommer bl.a. tydelig til uttrykk i diskusjonsgruppen «Arbeidstidsforhandlingene» på Facebook. Her er det mye oppdemmet frustrasjon og sinne.

Svært mange lærere gir uttrykk for sinne og frustrasjon over økt binding, mindre fleksibilitet og mangel på tillit fra arbeidsgivers side.

Avtale med kraftig bismak og en eim av mistillit

Aktiviteten på Facebook er uvanlig stor, og den har ikke avtatt etter at uravstemningen startet 11. juni. Noen er mer aktive enn andre, men det virker som om svært mange tar del i diskusjonen – mange «liker» og «deler». Jeg har selv vært litt aktiv i gruppen og har fått mange inspirerende tilbakemeldinger.

Utdanningsforbundet er sikkert lite komfortabel med all misnøyen som kommer til uttrykk i FB-gruppen, og fagforeningen gjør nå sitt ytterste for å mobilisere JA-folket slik at avtalen kan reddes.

Et selsomt skuespill

Dette er egentlig et selsomt skuespill, for Utdanningsforbundet er jo alle medlemmenes organisasjon, der hvert medlem «eier» en like stor del av foreningen. Da er det underlig og egentlig litt sjokkerende at Utdanningsforbundets ledelse går så hardt ut med unison lovprisning og anbefaling av en avtale som de samme lederne i høye ordelag advarte mot i månedene før oppgjøret. Den slags står ikke til troendes! Måten dette er blitt håndtert på av ledelsen, vil ganske sikkert få et etterspill internt i organisasjonen. 

De aller fleste gruppemedlemmene synes å være i mot forhandlingsresultatet. Personlig er jeg overbevist om at rekrutteringen til yrket kommer til å lide dersom avtalen om mer binding, mindre fleksibilitet og dårligere seniorpolitikk blir en realitet. For dette er en avtale med kraftig bismak; en eim av mistillit. Dette er nemlig ikke en ordning som vil skaffe flere lærere til yrket. Det er snarere en avtale som vil få mange lærere til å forlate skuten fortere, slik jeg har gjort. Eller legge inn årene lenge før oppnådd pensjonsalder.

Frustrasjonen og sinnet bør bekymre politikerne

Jeg bringer her noen av kommentarene jeg har fått på et par av mine innlegg i gruppen. Kommentarene bør bekymre landets politikere, men de engasjerer seg dessverre ikke i debatten. De lar skolen seile sin egen sjø – stikk i strid med hva de sa under valgkampen. Politikerne er for lengst blitt valgt, og det er en stund til neste valg, så derfor trenger de ikke bry seg med dette nå. Men unnfallenheten kan fort bli et tveegget sverd, for mange debattanter gir uttrykk for at dette skal de aldri glemme – og definitivt ikke neste gang det er Stortingsvalg.

Noen av kommentarene:

♦ «Så rett du gjør! Jeg blir ikke i dette yrket heller. Etter snart 13 år er nå fokuset på finne en annen jobb.»

♦ «Forstår deg godt! Har på langt nær så mange år bak meg i skolen, men ser heller ikke for meg at det blir så mange flere dersom avtalen i sin nåværende form går gjennom.»

♦ «Blir det JA, går jeg av med AFP om 2 år.»

♦ «Jeg har mange tanker oppi hodet om veien videre etter 32 år som lærer! Gnisten og gløden klarte Utdanningsforbundet å drepe med å godta denne avtalen!»

♦ «Trist, men flere av våre beste kommer til å gi seg hvis ingen våkner snart!»

♦ «Tøft gjort, John! Det står respekt av din beslutning. Jeg avventer resultatet fra uravstemningen. Det er godt mulig du får følge!»

♦ «Om 8 år vil jeg gjøre det samme!»

♦ «Selv begriper jeg ikke hvordan jeg med den nye avtalen skal holde ut i 20 år til…»

♦ «Om dette går gjennom, skal jeg bruke min «nyvunne fritid» til å forberede en vei ut av skolen.»

♦ «Veldig synd at du legger inn årene, men forstår deg, og ville nok gjort det samme, om jeg hadde hatt muligheten.» 

 

La andre få vite om dette innlegget..