Er dette en rettsstat verdig?

Høstens korrupsjonssak i Bergen kommune uroer meg... (www.johnsteffensen.no)

 

Høstens korrupsjonssak i Bergen kommune bekymrer meg... (www.johnsteffensen.no)Sett på bakgrunn av korrupsjonssaken i Bergen er det grunn til å spørre: Er politiets og medias fremgangsmåte en rettsstat verdig? 

Den såkalte korrupsjonssaken i Bergen der en høyrepolitiker sammen med to forretningsmenn ble varetekstfengslet for grov korrupsjon, har opptatt mange. Nå er samtlige løslatt. Til bt.no sier leder ved økonomiavsnittet i Hordaland, Frode Karlsen, dette: «For oss er det ikke noe poeng å holde folk i varetekt lenger enn nødvendig.»

Det har forundret meg at media har gått så hardt ut mot den siktede Høyrepolitikeren. Etter vel ett døgn var vedkommendes navn allment kjent. Hvem de to forretningsmennene var, ble derimot hemmeligholdt. Denne forskjellsbehandling forundret meg, for det var ikke måte på hvor mye media fokuserte på den navngitte politikerens motiver og tvilsomme handling. Mediekjøret mot den folkevalgte ga assosiasjoner til Tore Tønne som i 2002 mottok et betydelig honorar fra et advokatfirma kamuflert gjennom en falsk faktura. Tønnesaken førte til et omfattende mediekjør, noe som til sist fikk et tragisk utfall for hovedpersonen selv. 

Noe av det som forundrer meg i Bergens korrupsjonssak, er det som media skriver i forbindelse med politikerens løslatelse: «Politikeren ble lettet da han fikk vite hva saken mot ham konkret gikk ut på ved å lese lagmannsrettens kjennelse.» (Bergens Tidende). Dersom det er slik at den nevnte politikeren både ble satt på glattcelle og var isolert i ukevis med brev- og besøksforbud, uten å vite hva saken mot ham konkret gikk ut på, synes jeg det er urovekkende. Om avisens reportasje er korrekt, tok det ca. tre uker(!) før den mistenkte fikk vite påtalemaktens anklager. Sett på bakgrunn av dette, er det grunn til å spørre: Er en slik fremgangsmåte en rettsstat verdig? 

Ingen er skyldig før det motsatte er bevist og vedkommende er dømt i en rett

Den såkalte uskyldighetsregelen forteller at ingen er skyldig inntil det motsatte er bevist og vedkommende er dømt i en rett. Prinsippet for rettferdighet er lovfestet ved at den tiltalte skal ha lov til å konfrontere vitner og undersøke bevisene presentert av staten eller aktor i prosessen der det blir bestemt om tiltalte er skyldig eller ikke. Rettssikkerhet handler spesifikt om de garantier borgeren har for en lovregulert, rimelig og rettferdig prosess – inkludert etterforskning og rettergang – i tilfelle det rettes anklager mot ham/henne for en forbrytelse. Det er videre tydelig uttalt at ingen skal bli dømt uten en høring hvor de får muligheten til å svare på beskyldingene rettet mot dem.

Dersom det er slik at en arrestant havner bak lås og slå uten å vite konkret hva anklagene mot ham går ut på, er en på ville veier. Jeg har alltid forestilt meg at vilkårlige, hemmelige og ubegrunnede fengslinger kun hørte hjemme i diktaturer og regimer som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter.

Politiet ønsker ikke å gå inn på selve grunnlaget for løslatelsen, og i skrivende stund vet vi ikke hva fortsettelsen blir. Men siste ord i saken er neppe sagt…   

 

La andre få vite om dette innlegget..