Forskning.no finner ingen sammenheng mellom læreres fagkompetanse og elevenes resultater

Kunnskapsministeren synes å støtte seg mer på ideologi enn reell forskning om sammenhengen mellom faglig fordypning hos læreren og elevenes læring

Lærer Camilla G. Hagevold har et betimelig innspill i siste nummer av bladet «Utdanning» om Høyres kunnskapsbaserte skole. Hun lurer på om ikke Høyre har ført folk bak lyset, og at det er partiets ideologi som styrer kunnskapspolitikken og ikke reell forskning. Hun har utfordret kunnskapsministeren som på sin side hevder at klassestørrelse ikke har noen betydning for elevenes læring. Hagevold mener (på samme måte som undertegnede) at det finnes mange studier som viser en tydelig effekt nettopp når det gjelder klassestørrelsen og elevenes læring. Endatil John Hattie, forskerguruen som oftest blir referert til i politisk sammenheng, forteller i boken «Visible Learning» at klassestørrelsen har til dels betydelig høyere effekt enn «teacher education» (karakter- og kompetansekrav til læreren) og «Teacher subject matter knowledge», noe som indikerer at regjeringen legger gale forskningsresultater til grunn for sin kunnskapsbaserte skolepolitikk. Hagevold spør med rette: «Er det så enkelt at det er billigere med bedre lærere enn flere lærere?» Jeg tror hun har et godt poeng i så måte. For når kunnskapsministeren forsvarer Høyres mantra om at det fins en sammenheng mellom lærernes fagkompetanse og elevenes resultater, så fins det ikke påvist noen slik sammenheng forkningsmessig. Snarere tvert imot, i følge forskning.no og Aftenposten er det ingen som har klart å finne noen sammenheng mellom elevenes prestasjoner og lærernes kompetanse.

Kunnskapsministeren har så langt stått hardnakket på sitt syn om at norsk skole trenger bedre lærere, ikke flere. Det eneste faget der kunnskapsministeren har litt dekning for påstanden om at lærerne må bli bedre, er i matematikkfaget. Men effekten av økt lærerkompetanse i matematikk er tydeligst for de som øker sin kompetanse fra 0 til 30 studiepoeng, mens ytterligere fordypning (opptil f.eks. 60 studiepoeng) nesten ikke gir utslag på elevenes læring i det hele tatt. I alle andre fag finner en ingen sammenheng mellom lærernes utdanningsnivå og elevenes kunnskaper, f.eks. i engelsk. Forskningsrapportene presiserer også at elevresultatene kan skyldes andre årsaker enn lærernes kompetanse, men at dette er vanskelig å måle.

Kunnskapsministeren og Høyre kan ikke vise til dyptgripende forskning som indikerer at det brukes rett medisin i skolen…

Hagevold viser til forskning/studier om klassestørrelsen Hun trekker frem rapporter som forteller at i klasser med færre elever, er det bedre vilkår for å danne gode relasjoner, gi tydelige tilbakemeldinger og tilpasse undervisningen. Og når kunnskapsministeren til forsvar for sin politikk om å øke lærernes kompetanse innen kjernefagene, bare kan vise til tre studier som etter hans mening validerer sammenhengen mellom faglig fordypning hos læreren og elevenes læring, så er dette med respekt og melde svært puslete dokumentasjon. For det fins flere studier som viser at mindre elevgrupper (dvs. økt lærertetthet) gir til dels betydelig bedre skoleprestasjoner (se for eksempel lenkene nedenfor). Hagevold reiser et betimelig spørsmål: Hevder kunnskapsministeren at ett sett med uklar forskning er bedre enn et annet sett med uklar forskning? For hva er kunnskapen bak lærerløftet? spør hun. Så langt kan kunnskapsministeren og Høyre ikke vise til dyptgripende forskning som indikerer at de har funnet rett medisin. For som Hagevold også skriver: «Mine 60 studiepoeng i matematikk hjelper meg ikke med elevene som hater skolen. De frigjør ikke tid nok til å klare å følge opp alle i den grad jeg ønsker, og som jeg vet ville ha hjulpet for nettopp disse enkeltelevenes læring.» 

Til dette vil jeg si: Ja, og amen!

Les også: Mindre elevgrupper ga betydelig bedre karakterer

Les også: Færre elever i klassen gir bedre resultater for elevene (Svensk undersøkelse)