SYKEHJEM. Den ene dagen gikk etter den andre, uten noe innhold… (Del 13)

Bortsett fra rommet sitt, men der fikk hun ikke lov å oppholde seg før pleierne evt. Var klare for det (jfr. Klokken som bestemte dagsprogrammet). Savnet av en aktivitør var stort!

Rapport fra et sykehjem. (johnsteffensen. No)RAPPORT FRA ET SYKEHJEM

    «Velkommen til virkeligheten!»

                         Del 13

 

Vi registrerte at mors/svigermors negler ikke ble klippet en eneste gang. Hvordan kan det ha seg at en 100% pleietrengende og i utgangspunktet pertentlig dame, som diverse pleiere i tre måneder hadde det hele og fulle ansvaret for, alltid hadde skitne negler? Mor/svigermor hadde definitivt ikke gravd i jorden, men neglene kunne til tider se slik ut…  

Virkelig tankevekkende at de gamle bare sitter i sine stoler og glor i femte veggen…

Rapport-sykehjemmet har et pent uteområde, men hva hjelper det når beboerne ikke får anledning til å benytte det? I løpet av de tre månedene som mor/svigermor var ved denne institusjonen, ble hun kun en eneste gang tatt med utendørs av personalet. De andre gangene hun fikk luftet seg, var det vi som trillet henne. Vi tok dette opp med pleierne, men de fortalte at de ikke hadde tid/god nok bemanning til å lufte beboerne…

Bortsett fra rommet sitt, men der fikk hun ikke lov å oppholde seg før pleierne evt. Var klare for det (jfr. Klokken som bestemte dagsprogrammet). Savnet av en aktivitør var stort!Dagligstuen var til de grader ukoselig. Den minnet mest av alt om ”gaten” på en flyplass. Avgangsområdet på Flesland er faktisk koseligere/mer intimt enn stuen på rapport-sykehjemmet. I dette rommet var det kun en flatskjerm og den durte og gikk hele dagen, mens beboerne satt og sløvet i stolene sine – uten noen form for aktivitet. Flatskjermen var det de færreste som så på, oftest ingen. Mor/svigermor opplevde TV’en som svært sjenerende, men hun hadde ingen andre steder å oppholde seg. Bortsett fra rommet sitt, men der fikk hun ikke lov å være før pleierne var klare for det (jfr. klokken som bestemte dagsprogrammet). Savnet av en aktivitør var følbart!

Dagligstuen var svært minimalistisk innredet – i et moteriktig design. Men de fleste av dem som oppholder seg i denne stuen, finner minimalismen ukoselig. En av grunnene til dette er at inventaret er meget fjernt fra det som målgruppen forbinder med ”hjemmekoselig”. Savnet av møbler som samsvarer med de fleste eldre menneskers stil og smak, var tydelig. En mer ukoselig stue skal en lete lenge etter…

De minimalistiske trestolene (som i tillegg også ble benyttet i matsalen) var vonde å sitte lenge i. 

Hvorfor sovetablett så tidlig…?

Da mor/svigermor etter 90 dager ble overført til et annet sykehjem, fikk vi følgende spørsmål fra personalet der: ”Hvorfor skal hun ha sovetablett kl. 18? Får hun sove av den da – om natten…?” Svaret var neiInntaket av sovetablett ble nå flyttet til kl. 21.00, og noe senere seponert (fjernet). Mor/svigermor hadde etter dette ikke problemer med nattesøvnen.

Savnet av aktivitør var stort

Ett er i hvert fall sikkert: Det er meget tankevekkende at de gamle kun sitter i sine stoler og glor i femte veggen. Tenk hvor mye hyggeligere – og ikke minst hvor mye mer meningsfylt de hadde hatt det, dersom det var noe som skjedde i hverdagen? På det siste sykehjemmet (ikke rapport-sykehjemmet) ble dette kompensert noe av bydelens frivillighetssentral som utførte en flott besøkstjeneste to dager i uken. Et glimrende tiltak, men ikke nok til å skape variasjon i en ellers monoton og innholdsfattig hverdag/uke.

Fanger har et mye bedre tilbud

Det må legges til rette for at sykehjemmene får råd til å ansette egne aktivitører. Vår tidligere henvisning til innsattes rettigheter i norske fengsler er i seg selv tankevekkende og kan trolig gi et og annet insitament om hva som bør gjøres på eldreinstitusjonene!  Dagens tilbud er helt enkelt slett!

NB! Rapporten er omfattende og blir derfor splittet opp i flere deler. Se oversikt.

SISTE DEL: «Her går alt på krabbegir»

 

La andre få vite om dette innlegget..