– Du løy!

I løpet av få måneder var det en rekke innbrudd på skolen, og det var safen og pengene i den som var målet for tyven eller tyvene.

Tyven kunne ikke dy seg…

– Du løy!

I løpet av få måneder var det en rekke innbrudd på skolen, og det var safen og pengene i den som var målet for tyven eller tyvene.Min første sjef hadde sett seg grundig lei på at innbruddstyver stadig var på ferde i helgene. Skolen var tom og mørklagt, og bygningen lå litt for seg selv, uten innsyn fra naboer. Fristelsen var derfor stor, og stadig hendte det at rektors kontor var et eneste rot da han kom på jobb mandag morgen.

I løpet av få måneder var det en rekke innbrudd på skolen, og det var safen og pengene i den som var målet for tyven eller tyvene.

Til slutt tok rektor affære. Fredag ettermiddag skrev han på en gul lapp som han klistret på safedøren: «Her oppbevares ingen penger!» En anmodning til potensielle tyver om å droppe et innbruddsraid på kontoret, og la safen være i fred, for i den var det ingen penger…

Likevel. Mandag morgen var rektors kontor atter et eneste rot. Midt på golvet lå den store safen veltet, og døren brutt opp. Innholdet lå strødd utover. Dermed var det å ringe politiet igjen.

Mens rektor ventet på at politiet skulle ankomme, satte han seg ved kontorpulten. Da fikk han øye på en gul post it-lapp som var klistret til bordkalenderen. Han dro straks kjensel på budskapet: «Her oppbevares ingen penger».

Men så oppdaget han at noe var blitt tilføyd… På linjen under stod det skrevet med en annen håndskrift: «Du løy!». Innbruddstyvens «hilsen» til rektor. Rektor hadde nemlig glemt at det et sted inni safen fantes et lite syltetøyglass med fredagens telefonpenger. 36 kroner i alt. Disse hadde tyven eller tyvene funnet i safen, og selv om 36 kroner ikke var det helt store utbyttet for alt arbeidet tyven eller tyvene hadde hatt, så var det tross alt penger.

Og rektor… han var i følge tyven ikke til å stole på. For penger er penger uansett, om det så bare er 36 kroner. Det fikk være måte på rektors frekkhet og totale mangel på troverdighet; tenke seg til å hevde at det ikke fantes penger i safen!

Tyven kunne derfor ikke dy seg. Han måtte ha siste ord, en triumferende og skadefro hilsen til en rektor på ville veier. Selv om håndskriften kunne avsløre kjeltringen, måtte han få det ut: «Du løy!» 

En rektor kunne ikke være bekjent av å fare med usannheter…  Noe slikt hadde tyven ikke forventet. 

La andre få vite om dette innlegget..