70 000 nordmenn er demente
Det fins i dag ingen kur mot demens
Demens er vondt både for den som rammes og hans/hennes pårørende, som opplever at en alvorlig endring er på gang. Sakte, men sikkert ødelegges hjernecellene og ulike deler av hjernen, og personligheten endres gradvis. Den syke mister hukommelsen og evnen til å forholde seg til andre mennesker. Den som er i ferd med å bli dement, kan føle seg redd, sint, urettferdig behandlet, bli mistenksom, trekke seg unna – og er ikke sjelden den siste til å innse at ting ikke er som det en gang var. Selv om det i dag ikke fins noen kur mot demens, kan en gjøre mye for å utsette sykdommen. Det er også beskrevet at personer med høyere utdannelse får noe sjeldnere demens enn resten av befolkningen. I takt med forhøyet levealder vil også antall personer som får demens, øke.
Det fins flere former for demens, noen utvikler seg raskt, mens andre har et mer langsomt forløp, en sykdomsutvikling som kan vare fra noen få år og helt opp til 20. Det kan også ta svært lang tid fra sykdommen debuterer til man får stilt endelig diagnose. Ofte vil pårørende først etter mange år skjønne at sykdommen egentlig debuterte for lenge siden, men at de da ikke hadde forstått at det som hendte, var et tegn på demens.
Nasjonalforeningen for folkehelsen har beskrevet 10 typiske tegn på demens. Disse er som følger:
1. Hukommelsestap som påvirker arbeidsevnen. Hyppig glemsomhet eller forvirring.
2. Problemer med å utføre vanlige oppgaver, for eksempel glemme å servere maten man har laget, eller til og med glemme at man har laget maten.
3. Språkproblemer. De rammede kan glemme helt enkle ord, eller bruke ord som er meningsløse i sammenhengen.
4. Desorientering når det gjelder tid og sted; man går seg bort i sitt eget nabolag uten å vite hvordan man kom seg dit, eller hvordan man skal finne veien hjem.
5. Svekket dømmekraft. De rammede kan gå i butikken i morgenkåpe eller ut i snøen med tøfler på.
6. Problemer med å tenke abstrakt, for eksempel å forstå tall og foreta enkle regnestykker.
7. Feilplassering av gjenstander. De rammede kan legge gjenstander på fullstendig feil sted, som strykejern i kjøleskapet og armbåndsur i sukkerkoppen.
8. Humørforandringer. Tendens til raskere humørsvingninger, uten åpenbar årsak.
9. Adferdsendringer, enten plutselig eller over lengre tid. En som tidligere var ubekymret og sorgløs, kan bli sint, mistenksom eller engstelig.
10. Tap av initiativ og engasjement, både for aktiviteter og mennesker. De rammede forblir uinteresserte og uengasjerte i mange eller alle sine tidligere aktiviteter.
Mer om demens: Om å huske dem som glemmer