Rødt ønsker å gjeninnføre klassedelingstallet og forhindre underfinansiering av skolen

Rødt dette sier partiene om skole

Parti nr 3: Rødt

Jeg har utfordret de ni største partiene til å fortelle hva de tenker om de store forskjellene som fins i kommunenes ressursbruk i skolen. Lærertettheten kan være tre ganger så høy(!) i en kommune sammenlignet med en annen. Lærertettheten går på hvor mange elever skolene har per lærer, eksempelvis 27 elever per lærer – mot 9 elever per lærer. Alle partiene har svart på disse spørsmålene: 

♦ Hvilke likeverdighetsutfordringer ser partiet når det gjelder de enorme forskjellene i ressursbruken kommunene imellom?  
♦ Hvor godt samsvarer disse store forskjellene med Opplæringslovens krav om at «grunnskolen skal gi likeverdig og tilpasset opplæring»?   
♦ Hva vil partiet eventuelt gjøre for å minske de store forskjellene mellom kommunene når det gjelder ressursbruken i skolen.

Dette mener RØDT, ved kontorsekretær Toril Hjorthol:

«Spørsmålene du stiller er store, i den forstand at de omfatter mange sider av grunnskolen, og hvordan den drives og finansieres. 

Vi har prøvd å både gi så konkrete svar som mulig på spørsmålene dine, og samtidig si noe om Rødt sine tanker om grunnskoler og kommuneøkonomi. 

1) Hvilke likeverdighetsutfordringer ser Rødt når det gjelder de enorme forskjellene i ressursbruken kommunene imellom? 

Rødt ser enorme likeverdighetsutfordringer og vil ikke begrense det synet til grunnskolen. Fattige kommuner sliter i dag med å gi befolkningen sin gode tilbud på alle områder. 

2) Hvor godt samsvarer disse store forskjellene med Opplæringslovens krav om at ”Grunnskolen skal gi likeverdig og tilpasset opplæring”? 

Det samsvarer på ingen måte. Rødt er av den oppfatning at nasjonale pålegg gitt gjennom lover og forskrifter må sikres statlig finansiering. Det har liten hensikt å pålegge kommunene å oppfylle krav i Opplæringsloven når det ikke følges opp med penger. 

3) Hva vil Rødt gjøre med de store forskjellene mellom kommunene når det gjelder ressursbruk i skolen?

Rødt ønsker å gjeninnføre klassedelingstallet som ble fjernet i 2003. Klassedelingstallet vil gi en nasjonal norm for finansiering av grunnskolen og forhindre noe av dagens underfinansiering. I tillegg er Rødt for øremerka statlige midler til skoleverket. 

Rødt og kommuneøkonomi

Rødt er for en styrking av kommuneøkonomien. Vi er i dag i den paradoksale situasjonen at staten er styrtrik og mange kommuner er lutfattige. Dette mener Rødt må endres ved at man ser på den helhetlige økonomiske styringa av Norge. Er en interessert i emnet, kan en lese mer om dette i kapittel 1 i arbeidsprogrammet vårt: http://rødt.no/politikk/arbeidsprogram.

Rødts utdanningspolitikk fins i vårt arbeidsprogram, kapittel 9.»

Min* kommentar til Rødt sitt svar:

At Rødt vil gjeninnføre klassedelingstallet som ble fjernet i 2003, synes jeg er bra. Klassedelingstallet var en standard som gjaldt for alle kommuner, delingstallet sa bl.a. hvor mange elever det kunne være i en klasse, antall elever per lærer, osv. Etter 2003 har det ikke eksistert noen slik standard, dermed har kommunene kunnet plassere så mange elever de vil i en og samme klasse, noe som enkelte steder har gitt svært store enheter (klassebaser) med 70 – 100 elever i ett og samme rom og med flere lærere til stede.

Det er bra at Rødt ønsker en nasjonal norm for finansiering av grunnskolen, og at de dermed vil forhindre kommuners underfinansiering. Her kommer også Rødts krav om øremerking av midler inn. Dette synes jeg høres fornuftig ut.

Det er heller ikke vanskelig å si seg enig med Rødt om at kommunene ikke må pålegges nye krav uten at disse blir fulgt opp med penger. Rødt har unektelig et poeng når partiet trekker frem motsetningen mellom en styrtrik stat og fattige kommuner. Dette vil partiet endre på gjennom å se på den helhetlige økonomiske styringen av landet. Dette er sikkert fornuftig, men spennende blir det å se hvilket nivå – eller hvilke standarder, som partiet vil legge seg på når økonomistyringen evt. sentraliseres iht. Rødts ønsker. 

* «Min» dvs. John Steffensen, er partipolitisk nøytral og har aldri vært medlem av noe parti. Jeg forsøker å kommentere partisvarene ut fra min profesjon som lærer. Jeg har 38 års skoleerfaring i Bergen kommune.

Hva er din kommentar til det som Rødt mener…?

Har du noen tanker om forskjellen i ressursbruken i skolen kommunene imellom, eller hvordan Opplæringslovens krav om at «grunnskolen skal gi likeverdig og tilpasset opplæring» rimer med disse ulikhetene, eller har du noen tanker om det som ovennevnte parti sier? Bruk gjerne «Leave A Comment»-feltet lenger nede.

Neste parti: Fremskrittspartiet (Kommer…)

La andre få vite om dette innlegget..